Hoseas 4
1 Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet.
Fanongo ki he folofola ʻa Sihova ʻe fānau ʻa ʻIsileli: He ʻoku ai ʻae fakakikihi ʻa Sihova mo e kakai ʻoe fonua ni, “Koeʻuhi ʻoku ʻikai ha moʻoni, pe ha ʻaloʻofa, pe ha ʻilo ki he ʻOtua ʻi he fonua.
2 De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord.
Ko e kape, mo e loi, mo e fakapō, mo e feʻauaki, ʻoku hā mai mei ai, pea ʻoku ala ʻae toto ki he toto.
3 Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes.
Ko ia, ʻe tangi ʻae fonua, pea ko ia taki taha ʻoku nofo ai ʻe feinga, fakataha mo e fanga manu ʻoe vao, pea mo e fanga manupuna ʻoe ata; ʻio, naʻa mo e ika ʻoe tahi ʻe ʻave mei ai.
4 Allikevel må ingen gå i rette med nogen annen eller refse ham; for ditt folk er lik dem som tretter med en prest.
“Kae ʻoua naʻa fakakikihi mo valoki ʻe ha tangata ha taha kehe: he ko hoʻo kakai ʻoku hangē ko kinautolu ʻoku fakakikihi mo e taulaʻeiki.
5 Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med dig om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor.
Ko ia te ke hinga ʻi he [kei ]ʻaho; pea mo e palōfita, te ne tō foki mo koe ʻi he pō, pea te u fakaʻauha hoʻo faʻē.
6 Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.
ʻOku ʻauha hoku kakai ʻi he masiva ʻilo: koeʻuhi kuo ke liʻaki ʻae ʻilo, te u liʻaki foki koe, ke ʻoua naʻa ke taulaʻeiki kiate au; ko e meʻa ʻi hoʻo fakangaloʻi ʻae fono ʻa ho ʻOtua, te u fakangaloʻi foki hoʻo fānau.
7 Jo flere de blev, dess mere syndet de mot mig; deres ære vil jeg skifte om til skam.
ʻI henau tupu naʻa nau fai angahala kiate au: ko ia te u liliu ʻenau ongoongolelei ko e mā.
8 Av mitt folks synd lever de, og efter deres misgjerning higer de.
ʻOku nau kai hake ʻae angahala ʻa hoku kakai, pea ʻoku nau tukupau honau loto ki heʻenau angakovi.
9 Derfor skal det gå med presten som med folket, og jeg vil hjemsøke ham for hans ferd og gi ham like for hans gjerninger.
Pea ʻe pehē ʻi ai, hangē ko e kakai, ʻe pehē ʻae taulaʻeiki: pea te u tautea ʻakinautolu koeʻuhi ko honau ngaahi hala, pea totongi kiate kinautolu ʻenau ngaahi faianga.
10 De skal ete og ikke bli mette, de skal drive utukt og ikke utbrede sig; for de har holdt op å akte på Herren.
He te nau kai ka ʻe ʻikai mākona, te nau feʻauaki ka ʻe ʻikai tupu: koeʻuhi kuo nau tuku ʻenau tokanga kia Sihova.
11 Hor og vin og most tar forstanden bort.
Ko e feʻauaki mo e uaine mo e uaine foʻou, ʻoku kavea ʻae loto.
12 Mitt folk spør sitt trestykke til råds, og dets kjepp gir det svar; for utuktens ånd har forvillet dem, så de driver hor og ikke vil stå under sin Gud.
“ʻOku fehuʻi ʻe hoku kakai ki heʻenau fuʻu ʻakau, pea ko honau tokotoko ʻoku fakahā ia kiate kinautolu: he ko e laumālie ʻoe feʻauaki kuo ne fakahēʻi ʻakinautolu, pea kuo nau ʻalu ʻo feʻauaki mei honau ʻOtua.
13 På fjelltoppene ofrer de, og på haugene brenner de røkelse under eker og popler og terebinter, fordi skyggen der er god; derfor driver eders døtre hor, og eders sønnekoner gjør sig skyldige i ekteskapsbrudd.
ʻOku nau feilaulau ʻi he funga ʻoe ngaahi moʻunga, pea tutu ʻae ʻakau namu lelei ʻi he ngaahi māʻolunga, ʻi he lalo ʻoke mo e popila mo e elemi, koeʻuhi ʻoku lelei hono malu ʻo ia: ko ia ʻe feʻauaki ho ngaahi ʻofefine, pea ʻe tono tangata homou ngaahi uaifi.
14 Jeg vil ikke hjemsøke eders døtre for deres hor, eller eders sønnekoner for deres ekteskapsbrudd; for mennene går selv avsides med horkvinnene og ofrer med skjøgene. Således går det uforstandige folk til grunne.
ʻIkai te u tautea homou ngaahi ʻofefine ʻi heʻenau feʻauaki, mo homou ngaahi uaifi ʻi heʻenau tono tangata? He ʻoku nau kau taha mo e kau fefine feʻauaki, pea ʻoku nau feilaulau mo e kau feʻauaki: ko ia, ʻE hinga ki lalo ʻae kakai ʻoku ʻikai ʻi ai ha poto.
15 Om enn du, Israel, driver hor, så må ikke Juda gjøre sig skyldig i sådant! Gå ikke til Gilgal og dra ikke op til Bet-Aven og sverg ikke: Så sant Herren lever!
“Neongo ʻe ʻIsileli ʻa hoʻo fai ʻae feʻauaki, kaeʻoua naʻa hala ai mo Siuta; pea ʻoua naʻa ke haʻu ki Kilikali, pe ʻalu hake ki Peteaveni, pe fuakava, ʻo pehē, ‘ʻOku moʻui ʻa Sihova.’
16 For Israel er som en ustyrlig ku; men nu skal Herren la dem beite som lam på den vide mark.
He ʻoku fakaholomui ʻa ʻIsileli, ʻo hangē ko e pulu mui ʻoku fakaholomui: ko eni, ʻe fafanga ʻakinautolu ʻe Sihova, ʻo hangē ko e lami ʻi he potu ʻataʻatā.
17 Efra'im er bundet til avgudsbilleder; la ham fare!
Kuo pikitai ʻa ʻIfalemi ki heʻene ngaahi tamapua: tuku ai pe ia.
18 Deres rus er forbi; utukt har deres skjold drevet, høit har de elsket det som skammelig er.
Kuo nau muimui ki he inu kona: kuo nau fai maʻuaipē ʻae feʻauaki: ko honau kau pule ʻoku manako ki he fakamā.
19 Et stormvær griper dem med sine vinger, og de skal bli til skamme med sine offer.
Kuo tākai hake ia ʻe he matangi ʻi hono kapakau, pea te nau mā ʻi heʻenau ngaahi feilaulau.
