Hoseas 2

1 Si da til eders brødre: Ammi! Og til eders søstre: Ruhama!

“Ke ke pehē ki ho ngaahi tokoua, ‘Ko ʻAmi,’ pea ki ho ngaahi tuofefine, ‘ko Luhama.’

2 Gå i rette med eders mor, gå i rette med henne! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. Få henne til å ta sine horeminer bort fra sitt ansikt og sine utuktige fakter fra sine bryster,

Kole ki hoʻo faʻē, kole, he ʻoku ʻikai ko hoku uaifi ia, pea ʻoku ʻikai ko hono husepāniti au: pea koeʻuhi ko ia, tuku ke ne ʻave ʻene feʻauaki mei hono ʻao, pea mo ʻene tono tangata mei he vahaʻa ʻo hono huhu;

3 forat jeg ikke skal klæ henne naken og stille henne frem som hun var den dag hun blev født, og gjøre henne lik en ørken, et tørt land, og la henne dø av tørst!

Telia naʻaku fakatelefua ia, pea tuku ia ke hangē ko e ʻaho ʻo hono fanauʻi, pea ngaohi ia ke hangē ko e toafa, pea tuku ia ke tatau mo e fonua mōmoa, pea tāmateʻi ia ʻi he fieinu.

4 Og hennes barn vil jeg ikke miskunne mig over; for de er horebarn.

Pea ʻe ʻikai te u ʻaloʻofa ki heʻene fānau; he ko e fānau ʻae feʻauaki ʻakinautolu.

5 For deres mor har drevet hor, hun som fødte dem, har båret sig skammelig at - hun sa: Jeg vil gå efter mine elskere, de som gir mig mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min vin.

He kuo fai ʻe heʻenau faʻē ʻae feʻauaki: pea ko ia ia naʻe tuituʻia ʻakinautolu kuo ne fai fakalielia: he naʻa ne pehē, ‘Te u ʻalu atu ki heʻeku kau mamana, ʻaia ʻoku foaki mai ʻeku mā mo ʻeku vai, ʻa ʻeku fulufuluʻi sipi mo ʻeku filo, ʻa ʻeku lolo mo ʻeku inu.’

6 Se, derfor stenger jeg din vei med torner; jeg reiser en mur foran henne, så hun ikke finner sine stier;

Ko ia, vakai, te u feleʻi hono hala ʻaki ʻae ʻakau talatala, pea ngaohi ha ʻā, ke ʻoua naʻa ne ʻilo hono ngaahi hala.

7 når hun løper efter sine elskere, skal hun ikke nå dem, når hun søker dem, skal hun ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil vende tilbake til min første mann; for dengang hadde jeg det bedre enn nu.

Pea te ne muimui ki heʻene kau mamana, ka ʻe ʻikai te ne maʻu ʻakinautolu; te ne kumi ʻakinautolu ka ʻe ʻikai ʻilo: pea te ne toki pehē, ‘Te u ʻalu, pea tafoki ki hoku ʻuluaki husepāniti; he naʻe lelei lahi ai ia kiate au.’

8 Hun skjønte ikke at det var jeg som gav henne kornet og mosten og oljen, og som gav henne sølv og gull i mengdevis, som de brukte til Ba'al.

He naʻe ʻikai te ne ʻilo naʻaku foaki kiate ia ʻae koane, mo e uaine, mo e lolo, pea ne u fakalahi kiate ia ʻae siliva, mo e koula, naʻa nau teu maʻa Peali.

9 Derfor vil jeg ta mitt korn tilbake, når dets tid kommer, og min most, når tiden er inne, og jeg vil ta bort min ull og mitt lin, som tjener til å skjule hennes blusel.

Ko ia te u tafoki, pea ʻave ʻeku koane hono kuonga, pea mo ʻeku uaine ʻi hono faʻahitaʻu, pea te u toe maʻu ʻeku fulufuluʻi sipi mo ʻeku filo naʻe ʻufiʻufi ʻaki ʻene telefua.

10 Ja, nu vil jeg avdekke hennes visne kropp for hennes elskeres øine, og ingen skal rive henne ut av min hånd.

Pea te u fakahā ni ʻa ʻene ʻuli ʻi he ʻao ʻo ʻene kau mamana, pea ʻe ʻikai ha taha te ne fakahaofi ia mei hoku nima.

11 Og jeg vil gjøre ende på all hennes glede, hennes fester, hennes nymåner og hennes sabbater og alle hennes høitider.

Pea te u fakangata ʻene fiefia, mo hono ngaahi ʻaho kātoanga, mo hono ngaahi māhina foʻou, mo hono ngaahi ʻaho tapu, pea mo ʻene ngaahi kātoanga mamafa kotoa pē.

12 Og jeg vil ødelegge hennes vintre og hennes fikentre, hvorom hun har sagt: De er min horelønn, som mine elskere har gitt mig. Og jeg vil gjøre dem til skog, og markens dyr skal ete dem.

Pea te u fakaʻauha ʻene ngaahi vaine, pea mo ʻene ngaahi ʻakau ko e fiki, ʻaia naʻa ne pehē ai, ‘Ko eni ʻae totongi naʻe foaki mai ʻe heʻeku kau mamana: pea te u ngaohi ia ko e vao ʻakau,’ pea ʻe kai ia ʻe he fanga manu ʻoe vao.

13 Og jeg vil hjemsøke henne for de dager da hun brente røkelse for Ba'alene og prydet sig med nesering og halssmykke og gikk efter sine elskere, men glemte mig, sier Herren.

Pea te u totongi kiate ia ʻae ngaahi ʻaho ʻo Pealimi, ʻaia naʻa ne tutu ai kiate kinautolu ʻae ʻakau namu lelei, pea ne teuteu ʻaki ʻe ia ʻae mama ʻi hono telinga mo ʻene ngaahi teunga, pea ne ʻalu atu ki heʻene kau mamana, ʻo ne fakangaloʻi au,” ʻoku pehē ʻe Sihova.

14 Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne,

“Ko ia, vakai, te u tauheleʻi ia, pea ʻomi ia ki he toafa, pea lea fakafiemālie kiate ia.

15 og så snart hun kommer derfra, vil jeg gi henne hennes vingårder igjen og gjøre Akors dal til en håpets dør for henne; og hun skal takke der, som i sin ungdoms dager, som den dag hun drog op fra Egyptens land.

Pea te u foaki kiate ia ʻa ʻene ngoue vaine mei ai, pea mo e teleʻa ʻo ʻAkoli ko e matapā ʻoe ʻamanaki lelei; pea te ne hiva ʻi ai, ʻo hangē ko e ngaahi ʻaho ʻo ʻene kei siʻi, pea hangē ko e ʻaho naʻa ne ʻalu hake ai mei he fonua ko ʻIsipite.

16 Og det skal skje på den dag, sier Herren, at du skal rope: Min mann! Og du skal ikke mere rope til mig: Min Ba'al!

“Pea ʻe hoko ʻi he ʻaho ko ia,” ʻoku pehē ʻe Sihova, “Te ke ui au ‘Ko ʻIsi’ ka ʻe ʻikai toe ui au, ‘Ko Peali.’

17 Og jeg vil ta Ba'alenes navn bort fra hennes munn, og de skal ikke mere nevnes ved navn.

He te u toʻo mei hono ngutu ʻae ngaahi hingoa ʻo Pealimi, pea ʻe ʻikai toe manatuʻi ʻakinautolu ʻi honau hingoa.

18 Og jeg vil den dag gjøre en pakt for dem med markens dyr og himmelens fugler og jordens kryp; og bue og sverd og krig vil jeg sønderbryte og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo i trygghet.

Pea ʻi he ʻaho ko ia te u fai ʻae fuakava ki he fanga manu ʻoe ngoue maʻanautolu, pea ki he fanga manupuna ʻoe ʻatā, pea ki he fanga manu totolo ʻoe kelekele, pea te u fesiʻi ʻae kaufana mo e heletā mo e tau mei he fonua, pea te u pule ke nau tokoto hifo ʻi he fiemālie.

19 Og jeg vil trolove mig med dig for evig tid; jeg vil trolove mig med dig i rettferdighet og rett, i miskunhet og barmhjertighet,

Pea te u fakamaʻu koe kiate au ʻo lauikuonga; ʻio, te u fakamaʻu koe kiate au ʻi he māʻoniʻoni, pea mo e angatonu, pea ʻi he angaʻofa, pea ʻi he ngaahi ʻaloʻofa.

20 og jeg vil trolove mig med dig i trofasthet, og du skal kjenne Herren.

Te u fakamaʻu koe kiate au ʻi he moʻoni: pea te ke ʻilo ʻa Sihova.

21 Og det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren, jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden,

Pea ʻe hoko ʻi he ʻaho ko ia, te u fanongo,” ʻoku pehē ʻe Sihova, “Te u fanongo, ki he ngaahi langi, pea te nau fakafanongo ki māmani:

22 og jorden skal bønnhøre kornet og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jisre'el.

Pea ʻe fanongo ʻae māmani ki he koane, pea mo e uaine, pea mo e lolo, pea te nau fanongo kia Sesilili.

23 Og jeg vil plante henne for mig i landet og miskunne mig over Lo-Ruhama, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og det skal svare: Min Gud!

Pea te u tūtuuʻi ia kiate au ʻi he fonua; pea te u ʻaloʻofa kiate ia naʻe ʻikai ke maʻu ha ʻaloʻofa; pea te u pehē kiate kinautolu naʻe ʻikai ko hoku kakai, ‘Ko hoku kakai’ ʻakimoutolu, pea te nau pehē, ‘Ko homau ʻOtua koe.’”