Hoseas 11
1 Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær, og fra Egypten kalte jeg min sønn.
When Israel was young, then I began to love him, and out of Egypt I called my son.
2 Jo mere de kalte på dem, dess mere gikk de bort fra dem; de ofrer til Ba'alene og brenner røkelse for de utskårne billeder.
The more I called them, the further they went away from me. They kept sacrificing to Baals and making offerings to idols.
3 Og det var da jeg som lærte Efra'im å gå og tok dem på mine armer; men de skjønte ikke at jeg lægte dem.
Yet it was I who taught Ephraim to walk, taking them up in my arms, but they did not know that I healed them.
4 Med menneskebånd drog jeg dem, med kjærlighets rep, og jeg var for dem som de som løfter op åket over kjevene, og jeg gav ham føde.
With humane cords I ever drew them, with bands of love. I was to them as one who lifts up the yoke from off their jaws, and bending toward them, I gave them food to eat.
5 Han skal ikke vende tilbake til Egyptens land, men Assur skal være hans konge; for de vilde ikke vende om.
No! They return to the land of Egypt, Assyria will be their king, for they have refused to return to me.
6 Sverdet skal fare om i hans byer og tilintetgjøre hans bommer og ete om sig - for deres onde råds skyld;
Therefore the swords will whirl in their cities, will devour in their fortresses.
7 for mitt folk henger fast ved sitt frafall fra mig, og kaller nogen dem til det høie, er det ingen av dem som løfter sitt øie opad.
For my people are bent in rebellion against me, even if they call on the Most High he will not raise them.
8 Hvorledes skal jeg kunne gi dig op, Efra'im, gi dig til pris, Israel? Hvorledes skal jeg kunne gi dig op som Adma, gjøre med dig som med Sebo'im? Mitt hjerte vender sig i mig, all min medynk våkner.
How can I give you up, Ephraim! Give you over, Israel! How am I to give you up as Admah! Make you like Zeboim! My heart asserts itself, my sympathies are all aglow.
9 Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke atter ødelegge Efra'im; for jeg er Gud og ikke et menneske, den Hellige i din midte; jeg kommer ikke med glødende harme.
I will not carry into effect the fierceness of my anger, I will not turn to destroy Ephraim, for God am I, and not man, holy in the midst of you, therefore I will not consume.
10 De skal følge Herren; han skal brøle som en løve; ja, han skal brøle, og bevende skal hans barn komme fra havet;
They will follow after the Lord. Like a lion he will roar, and when he roars his children will come trembling from the west.
11 bevende skal de komme som en fugl fra Egypten, som en due fra Assurs land, og jeg vil la dem bo i sine hus, sier Herren.
They will come trembling like the birds from Egypt, like doves from the land of Assyria. And I will bring them back to their houses, – declares the Lord.
12 Efra'im har omringet mig med løgn, og Israels hus med svik; og Juda er ennu gjenstridig mot Gud, mot den trofaste Hellige.
Ephraim has encompassed me with falsehood, and the house of Israel with deceit. But Judah still wanders with God faithful to the Holy One.
