Hoseas 1

1 Herrens ord som kom til Hoseas, Be'eris sønn, i de dager da Ussias, Jotam, Akas, Esekias var konger i Juda, og da Jeroboam, Joas' sønn, var konge i Israel.

The word of Jehovah that came to Hosea the son of Beeri, in the days of Uzziah, Jotham, Ahaz, and Hezekiah, kings of Judah, and in the days of Jeroboam the son of Joash, king of Israel.

2 Da Herren begynte å tale til Hoseas, sa Herren til ham: Gå og få dig en horkvinne og horebarn! For landet driver hor og følger ikke mere Herren.

When Jehovah spoke at the first by Hosea, Jehovah said to Hosea, Go, take to thee a wife of whoredom and children of whoredom, for the land commits great whoredom, departing from Jehovah.

3 Da gikk han og ektet Gomer, Dibla'ims datter, og hun blev fruktsommelig og fødte ham en sønn.

So he went and took Gomer the daughter of Diblaim, and she conceived, and bore him a son.

4 Og Herren sa til ham: Kall ham Jisre'el! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre'els blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus;

And Jehovah said to him, Call his name Jezreel, for yet a little while, and I will avenge the blood of Jezreel upon the house of Jehu, and will cause the kingdom of the house of Israel to cease.

5 og det skal skje på den dag at jeg sønderbryter Israels bue i Jisre'els dal.

And it shall come to pass at that day, that I will break the bow of Israel in the valley of Jezreel.

6 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en datter, og han sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama! For jeg vil ikke mere miskunne mig over Israels hus, så jeg skulde tilgi dem;

And she conceived again, and bore a daughter. And Jehovah said to him, Call her name Lo-ruhamah, for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any way pardon them.

7 men over Judas hus vil jeg miskunne mig, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.

But I will have mercy upon the house of Judah, and will save them by Jehovah their God, and will not save them by bow, nor by sword, nor by battle, by horses, nor by horsemen.

8 Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn.

Now when she had weaned Lo-ruhamah, she conceived, and bore a son.

9 Og han sa: Kall ham Lo-Ammi! For I er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre eder.

And Jehovah said, Call his name Lo-ammi, for ye are not my people, and I will not be yours.

10 Men allikevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar sig måle eller telle, og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn!

Yet the number of the sons of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered. And it shall come to pass that, in the place where it was said to them, Ye are not my people, it shall be said to them, The sons of the living God.

11 Og Judas barn og Israels barn skal fylke sig sammen og ta sig en høvding og dra op av landet; for stor er Jisre'els dag.

And the sons of Judah and the sons of Israel shall be gathered together, and they shall appoint themselves one head, and shall go up from the land, for great shall be the day of Jezreel.