< Hebreerne 1 >

1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,
God having spoken in many parts and in many ways formerly to the fathers in the prophets,
2 så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)
at the end of these days has spoken to us in [the person of the] Son, whom he has established heir of all things, by whom also he made the worlds; (aiōn g165)
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
who being [the] effulgence of his glory and [the] expression of his substance, and upholding all things by the word of his power, having made [by himself] the purification of sins, set himself down on the right hand of the greatness on high,
4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
taking a place by so much better than the angels, as he inherits a name more excellent than they.
5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
For to which of the angels said he ever, Thou art my Son: this day have I begotten thee? and again, I will be to him for father, and he shall be to me for son?
6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
and again, when he brings in the firstborn into the habitable world, he says, And let all God's angels worship him.
7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
And as to the angels he says, Who makes his angels spirits and his ministers a flame of fire;
8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)
but as to the Son, Thy throne, O God, [is] to the age of the age, and a sceptre of uprightness [is] the sceptre of thy kingdom. (aiōn g165)
9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
Thou hast loved righteousness and hast hated lawlessness; therefore God, thy God, has anointed thee with oil of gladness above thy companions.
10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
And, Thou in the beginning, Lord, hast founded the earth, and works of thy hands are the heavens.
11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
They shall perish, but thou continuest still; and they all shall grow old as a garment,
12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
and as a covering shalt thou roll them up, and they shall be changed; but thou art the Same, and thy years shall not fail.
13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
But as to which of the angels said he ever, Sit at my right hand until I put thine enemies [as] footstool of thy feet?
14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
Are they not all ministering spirits, sent out for service on account of those who shall inherit salvation?

< Hebreerne 1 >