Hebreerne 1
1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,
On many past occasions and in many different ways, God spoke to our fathers through the prophets.
2 så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)
But in these last days He has spoken to us by His Son, whom He appointed heir of all things, and through whom He made the universe. (aiōn g165)
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
The Son is the radiance of God’s glory and the exact representation of His nature, upholding all things by His powerful word. After He had provided purification for sins, He sat down at the right hand of the Majesty on high.
4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
So He became as far superior to the angels as the name He has inherited is excellent beyond theirs.
5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
For to which of the angels did God ever say: “You are My Son; today I have become Your Father”? Or again: “I will be His Father, and He will be My Son”?
6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
And again, when God brings His firstborn into the world, He says: “Let all God’s angels worship Him.”
7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
Now about the angels He says: “He makes His angels winds, His servants flames of fire.”
8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)
But about the Son He says: “Your throne, O God, endures forever and ever, and justice is the scepter of Your kingdom. (aiōn g165)
9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
You have loved righteousness and hated wickedness; therefore God, Your God, has anointed You above Your companions with the oil of joy.”
10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
And: “In the beginning, O Lord, You laid the foundations of the earth, and the heavens are the work of Your hands.
11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
They will perish, but You remain; they will all wear out like a garment.
12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
You will roll them up like a robe; like a garment they will be changed; but You remain the same, and Your years will never end.”
13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
Yet to which of the angels did God ever say: “Sit at My right hand until I make Your enemies a footstool for Your feet”?
14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
Are not the angels ministering spirits sent to serve those who will inherit salvation?
