Hebreerne 9

1 Nu hadde vel og den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom

Hagi korapa hagerafi huvempa kemofona mono hu trake'a megeno mono hunte seli mono nona ama mopafina me'ne.

2 For der blev laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige.

Seli mono nompina tarefi hunaragintene. Ese'ma hunaragintepinka tavima rekru hunte azota megeno, nezante sipa megeno ana agofetura breti me'ne. E'i anama hunaragi ante'neama'agura ruotge hu'ne hu'za nehaze.

3 Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste,

Hagi anantera tavrave tafizageno amefiga'agura ruotage huno ruotge hu'ne hu'za hu'naze.

4 som hadde et røkoffer-alter av gull og paktens ark, som var klædd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler,

Anampinka mananentake'za kre manavu ita korire tro huntenaza megeno, erihagerefi huvempe ke hu'za nehazaza vogisi zafareti trohu'naza me'ne. Ana vogisimofona agu'afina korire trohunaza kavofi mana neza megeno, Aroni azompare agatama hagenea megeno, hagerafi huvempama hu'nea kasegea haverera me'ne.

5 og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen; men om disse ting skal vi ikke nu tale stykke for stykke.

Ana vogisimofo agofetura kumimofo nona huno apasezane, korireti tare masanentake ankero tro huntegeno, zanagekonanu rutareke ana vogisia refitakeno me'ne. Hianagi menina ana miko'zamofo agafa'a eri ama osugahue.

6 Men da nu dette er laget således, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste;

E'i ana zantamima ese hunaragintepima noma'arema eriante fatgoma hutegeno, pristi vahe'mo'za mareriza atiramiza hu'za mono eri'zana e'nerize.

7 men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for sig selv og for folkets forseelser,

Hianagi ugagota pristi ne'moke mago kafumofona, magoke kna zupa seli mono nomofo agu'afinka hunaragi antegeno ruotge huno, ruotge hu'nefinka, agra kumite'ene vahe'mo'za kefoza nehu'ne hu'za ontahine'za nehaza kumi apase kora erino unefre. (Lev-Pri 16:)

8 idet den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennu ikke er åpenbaret så lenge det forreste telt ennu står,

E'i ana avu'avazampinti Ruotge Avamumo'a eriama huno seli nomofo kafanteti ufreta Anumzamofonte vu'zama me'nesigeno'a Anumzamofoma keno antahinoma hu'zamo'a amuho hugahie hu'ne.

9 for dette er et billede inntil den nuværende tid, og svarende til dette bæres det da frem både gaver og slaktoffer,

E'i ana seli mono nomo'a menima fore'ma haniaza taveri hu'ne. Na'ankure pristi vahe'mo'zama kre sramanama vazazamo'a zamagu zmagesafima me'nea antahintahizazmia zamazeri amara osugahie.

10 som dog ikke makter å gjøre den fullkommen efter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk.

Na'ankure ama ana avu'avazamo'a ne'za nezane ti nezane, tagiama tazama sesema huzamofonkuke nehuno, amegazama atupa'a knafima vagaresigeno'a, knarezama esiazanku hu'ne.

11 Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning,

Ana hu'negu Kraisi'a ana miko knare zantamima esiazamofo Ugagota Pristi Ne' mani'ne. Agra monafinka mago vahe'mofo azamo tro osigeno, knarezantfa hu'nea seli nompi ufrene.

12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. (aiōnios g166)

Hagi magoke zupa miko knama kresramnama vuzankura Kraisi'a korana erino ruotge huno ruotge hu'nefinka ufrene. Hianagi e'i ana korana memene anenta kaomofo koranompage, Agra'a koranuti tagu'vazino mani vavama hanunkura mizasene. (aiōnios g166)

13 For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når den sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet,

Ko avu'avapina meme koranki, bulimakaomofo koranki a' kasefa kaomofo tevefi krenaza osa'areti, pehenama hu'nesafintira zamazeri agru hugahie hu'za hu'naze.

14 hvor meget mere skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar sig selv frem som et ulastelig offer for Gud, rense eders samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud! (aiōnios g166)

Hagi tamagesa antahiho, Kraisi koramo'a razankrefa me'neankino, fri avu'avazama nehunkeno tagutagesa azeri agru higeta, kasefa huno mani'nea Anumzamofona monora hunentone. Na'ankure manivava Avamumofo hankavere, Kraisi'a kefozama'a omne ne'mo, Anumzamofontera Agra'a avufga tagri kumikura aguza rune. (aiōnios g166)

15 Og derfor er han mellemmann for en ny pakt, forat de kalte skal få den evige arv som var lovt, efterat en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. (aiōnios g166)

E'i ana agafare Kraisi'a vahe'mokizmine Anumzamofo amu'no nera kasefa hagerafi huvempa kea mani'ne. Ana hu'negu huhamprima zmantene'mo'za vahe'mo'za Anumzamo manivava maniza erisinti haregahaze hu'neazana erigahaze. Na'ankure Kraisi'a frino, kotema hagerafi kefi manine'za kumima hu'nazana kumizmia mizasezmanteno katufe zmante'ne. (aiōnios g166)

16 For hvor det er et testament, der er det nødvendig at dens død som har oprettet det, blir godtgjort;

Mago vahe'mo'ma frisigeno fenozama'ama henkama erisinti haregahie huntenenimo'a, avegante'nenigeno ana nemo'a fritenkeno, ana zama'a erisinti haregahie.

17 for et testament kommer først til å gjelde efter døden, da det aldri har kraft så lenge den lever som oprettet det.

Na'ankure frisugenka erisantima haregahane hu'ne'mo'ma frisigeno, erisantima haresimo'a amne erigahie. Hagi amigahuema hunesimoma kasefa huno maninesigeno'a, magore huno anazama erisanti haregahane huno hunesizana e'origahie.

18 Derfor er heller ikke den første pakt blitt innvidd uten blod;

E'i ana agafare zagagafamofo korantetira kote hagerafi huvempa kemofo eri hanaveti'naze.

19 for da ethvert bud efter loven var blitt forkynt av Moses for alt folket, tok han blodet av kalvene og bukkene tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og på alt folket, idet han sa:

Na'ankure Mosesema Anumzamofo kasegema hamprinoma vahe'ma nezamasino'a, anenta bulimakaomofo korane mememofo korana tine eri hava huteno, erino hisopue nehia trazamofo aninareti'ene koranke hu'nea sipisipi azokateti Anumzamofo kasege me'nea avontafete'ene vahetera, ana korana rutari hu'ne.

20 Dette er den pakts blod som Gud har foreskrevet for eder.

Huteno anage huno zamasmine, Ama koramo'a Anumzamo'ma hagerafi huvempa kema hiho huno tagrima hurante'nea eri hanavenetie. (Diu-Kas 24:8)

21 Men også teltet og alle gudstjenestens redskaper oversprengte han i like måte med blod.

Ana kanteke, anahukna huno korana seli mono nonte'ene kresramnama nevaza eriza zantamintera rutri huntene.

22 Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.

Mosese kasegemo'ma hu'nea kanteke, tamage huno ana mikozamo'a korantetike sesehu agru hugahie. Na'ankure mago zaga aheno korana erifegu otreresina kumima atrentezana omaneresine. (Diu-Kas 24:6-8.)

23 Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse.

E'ina hu'negu ama mopafi seli mono none agu'afima me'nea zantaminena, monafinkama me'neazamofo avamezane, zaga kfamofo koranteti azeri agru hugahie. Hianagi tamage zama monafinkama me'nea zantamina azeri agruma husaniana, zaga kfamofo korama ageterenea koranteti azeri agru hugahie.

24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld,

Na'ankure Kraisi'a vahe'mo azanu ki'nea mono nompina uofrene. Hagi mona kumapi tagriku huno Anumzamofontera amuno nera mani'ne. Mono hunte'naku kintenaza mono nompi Agra uofre'ne. Na'ankure monafinka me'nea mono nomofo avame'zane.

25 og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod;

Hagi e'ima ufreneana, Agra'a avufgama aguzama ru'neana, ama mopafi pristi vahe'mo'zama kafugu kafugu magoke knage'za ruotge hune hu'za nehazafi, zaga kfamofo kora eri'za ufre'za kresramana vuvava hazanknara osu'ne.

26 ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. (aiōn g165)

Hanki anara hugara hu'nesiana, ama mopama tro'ma huneregatira fri vava huno visine. Hianagi anara osu'ne. Kumimofo hanavema eri atrenaku, Agra'a avufga tagrikure huno vagare knafi avufga agu'za runo magoke zupa, ana maka knamofonkura fri'ne. (aiōn g165)

27 Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom,

Hu'negu vahe'mofonku'ma hunteneana, magoke zupa fritesuno'a kegagarera otigahie huno huntene.

28 således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.

Hu'negu Kraisi'a magoke zupa frino rama'a vahe kumira eritrezamtene. Agrama henkama esu'no'a kumiti eritrerante'nakura omegahianki, Agriku'ma tusiza hu'za avegama ante'namokizmi zmahokeno zmavrenaku egahie.