Hebreerne 9
1 Nu hadde vel og den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom
Koyro caaquwas Xoossaa goynniya wogaynne sa7a Xoossa Keethay de7ees.
2 For der blev laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige.
Dunkkaaney eqqis. Iyan xomppe wothiya kocay, xarpheezaynne Godaa sinthan wothiya uythay de7ees; he bessay Geeshsha Bessaa geetettees.
3 Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste,
Nam77antho magaraajjuwafe guye baggara de7iya bessay Ubbaafe Geeshsha Bessaa geetettees.
4 som hadde et røkoffer-alter av gull og paktens ark, som var klædd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler,
Iya giddon ixaane cuyisiya worqqa saaxineynne worqqan meeshettida caaqo Taabotey de7ees. He caaqo Taabotiyan mannay de7iya worqqa xaaroy, aacida Aarona xam77aynne Muse higgey xaafettida nam77u lochche shuchchati de7oosona.
5 og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen; men om disse ting skal vi ikke nu tale stykke for stykke.
He Taabotiyappe bolla baggara atotetha kamaa bantta qefiyan genthiya bonchcho kiruubeti de7oosona. Shin ha77i he ubbaa qonccisidi odanaw dandda7okko.
6 Men da nu dette er laget således, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste;
Ha ubbay hayssada giigidaappe guye, kahineti ubba wode bantta oosuwa oothanaw dunkkaaniyas koyro kifiliya geloosona.
7 men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for sig selv og for folkets forseelser,
Shin kahine halaqaa xalaali dunkkaaniyas nam77antho kifiliya laythafe issi toho gelees. I yaa gelishe ba nagaraa gishonne asay eronna oothida nagaraa gisho suutha yarshsho ekkonna gelenna.
8 idet den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennu ikke er åpenbaret så lenge det forreste telt ennu står,
Koyro dunkkaaney eqqidi de7ishin, Ubbaafe Geeshsha Bessaa efiya ogey buroo dooyettiboonnayssa Geeshsha Ayyaanay hessan erisees.
9 for dette er et billede inntil den nuværende tid, og svarende til dette bæres det da frem både gaver og slaktoffer,
Hessi ha wodiyas leemiso; Xoossas immetiya imoynne yarshshoy goynniya uraa kaha geeshshanaw dandda7onayssa hayssi bessees.
10 som dog ikke makter å gjøre den fullkommen efter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk.
Hessati muussabaa, ushshabaanne dumma dumma meechcha wogata odeyssata. Entti ooratha wogay yaana gakkanaw oosettiya kare bagga wogata.
11 Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning,
Shin Kiristtoosi ha77i nu demmida lo77obaatas kahine halaqa gididi yis. I gelida dunkkaaney gitanne polo gididayssa. He dunkkaaney asa kushen oosettibeenna qassi ha alamiyabaa gidenna.
12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. (aiōnios g166)
Kiristtoosi Ubbaafe Geeshsha Bessaa geliya wode deesha suuthinne mari suuthi ekkidi gelibeenna. Shin merinaa atotethaa immanaw ba suuthaa ekkidi zaarethonna ogen issi toho gelis. (aiōnios g166)
13 For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når den sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet,
Deesha suuthaynne kormma suuthay, xuugettida ussa bidoy, tunida asaa bolla dharccettidi enttana geeshshiyabaa gidikko,
14 hvor meget mere skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar sig selv frem som et ulastelig offer for Gud, rense eders samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud! (aiōnios g166)
merinaa Geeshsha Ayyaana baggara borey baynna yarshsho oothidi, Xoossaas bana immida Kiristtoosa suuthay, de7o Xoossaa goynnana mela hayqo kaalethiya oosuwappe nu kaha waati aathi geeshshennee? (aiōnios g166)
15 Og derfor er han mellemmann for en ny pakt, forat de kalte skal få den evige arv som var lovt, efterat en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. (aiōnios g166)
Hessa gisho, xeegettidayssati Xoossay immida merinaa laata ekkana mela Kiristtoosi ooratha caaquwas giddo gididi sigetheyssa gidis. Hessi haniday asay koyro caaquwappe garssan de7iya wode oothida nagaraappe enttana wozanaw I hayqqidayssana. (aiōnios g166)
16 For hvor det er et testament, der er det nødvendig at dens død som har oprettet det, blir godtgjort;
Hiza, keekey de7ikko, he keekida uraa hayqoy erettanaw koshshees.
17 for et testament kommer først til å gjelde efter døden, da det aldri har kraft så lenge den lever som oprettet det.
Keekida uray hayqqiko iya keekey minnees. Keekida uray hayqqonna attiko iya keekey oothenna.
18 Derfor er heller ikke den første pakt blitt innvidd uten blod;
Hari attoshin, koyro caaqoykka suuthi baynna minnibeenna.
19 for da ethvert bud efter loven var blitt forkynt av Moses for alt folket, tok han blodet av kalvene og bukkene tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og på alt folket, idet han sa:
Musey higge kiita ubbaa asaas odidaappe guye mara suuthinne deesha suuthi haathara walakkidi, zo7o dorssa ikisenne hisophe boncco ekkidi, maxaafaa bollanne asaa bolla wurxis.
20 Dette er den pakts blod som Gud har foreskrevet for eder.
Musey asaakko, “Hintte naagana mela Xoossay kiittida suutha caaqoy hayssa” yaagis.
21 Men også teltet og alle gudstjenestens redskaper oversprengte han i like måte med blod.
Hessadakka, dunkkaaniya bollanne oothiya miishe ubbaa bolla suuthaa wurxis.
22 Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.
Tumakka higgey geyssada guuthabatappe attin ubbabay suuthan geeyees. Suuthi gukkonnashin atotethi baawa.
23 Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse.
Saluwabaas leemiso gididayssati ubbay mehe yarshshon geeyanaw koshshees. Shin salobati bantta huu7en hessafe aadhdhiya yarshshuwan geeyanaw koshshees.
24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld,
Kiristtoosi tuma Xoossa Keethas leemiso gidida, asa kushen oosettida Ubbaafe Geeshsha Bessa gelibeenna. Shin I ha77i nu gisho, Xoossaa sinthan benttanaw saluwa gelis.
25 og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod;
Kahine halaqay laythan laythan ba suuthi gidonnayssa ekkidi, Ubbaafe Geeshsha Bessa gelees. Shin Kiristtoosi daro toho bana yarshshanaw salo gelibeenna.
26 ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. (aiōn g165)
Hessada hanidabaa gidiyakko, Kiristtoosi alamey medhettosappe doomidi daro toho waayettanaw koshshees. Shin ha77i wodiya wurssethan nagara digganaw bana yarshshidi zaarethonna ogen issi toho benttis. (aiōn g165)
27 Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom,
Asi ubbay issi toho hayqqanaw hessafe guye pirddettanaw bessees.
28 således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.
Hessadakka, Kiristtoosi daro asaa nagara digganaw issi toho yarshshettis. Shin I nagara tookkanaw gidonnashin, bana naageyssata ashshanaw nam77antho qonccana.
