Hebreerne 7
1 For denne Melkisedek, konge i Salem, den høieste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham,
shAlamasya rAjA sarvvoparisthasyeshvarasya yAjakashcha san yo nR^ipatInAM mAraNAt pratyAgatam ibrAhImaM sAkShAtkR^ityAshiShaM gaditavAn,
2 han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernæst også Salems konge, det er freds konge,
yasmai chebrAhIm sarvvadravyANAM dashamAMshaM dattavAn sa malkIShedak svanAmno. arthena prathamato dharmmarAjaH pashchAt shAlamasya rAjArthataH shAntirAjo bhavati|
3 som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn - han blir prest for alltid.
aparaM tasya pitA mAtA vaMshasya nirNaya AyuSha Arambho jIvanasya sheShashchaiteShAm abhAvo bhavati, itthaM sa Ishvaraputrasya sadR^ishIkR^itaH, sa tvanantakAlaM yAvad yAjakastiShThati|
4 Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog gav tiende av byttet!
ataevAsmAkaM pUrvvapuruSha ibrAhIm yasmai luThitadravyANAM dashamAMshaM dattavAn sa kIdR^ik mahAn tad Alochayata|
5 Og mens de av Levis barn som får prestedømmet, har et bud om å ta tiende efter loven av folket, det er av sine brødre, skjønt disse er kommet av Abrahams lend,
yAjakatvaprAptA leveH santAnA vyavasthAnusAreNa lokebhyo. arthata ibrAhImo jAtebhyaH svIyabhrAtR^ibhyo dashamAMshagrahaNasyAdeshaM labdhavantaH|
6 så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
kintvasau yadyapi teShAM vaMshAt notpannastathApIbrAhImo dashamAMshaM gR^ihItavAn pratij nAnAm adhikAriNam AshiShaM gaditavAMshcha|
7 Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høiere.
aparaM yaH shreyAn sa kShudratarAyAshiShaM dadAtItyatra ko. api sandeho nAsti|
8 Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vidnesbyrd at han lever.
aparam idAnIM ye dashamAMshaM gR^ihlanti te mR^ityoradhInA mAnavAH kintu tadAnIM yo gR^ihItavAn sa jIvatItipramANaprAptaH|
9 Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende;
aparaM dashamAMshagrAhI levirapIbrAhImdvArA dashamAMshaM dattavAn etadapi kathayituM shakyate|
10 for han var ennu i sin fars lend dengang da Melkisedek møtte ham.
yato yadA malkIShedak tasya pitaraM sAkShAt kR^itavAn tadAnIM sa leviH pitururasyAsIt|
11 Var det da fullkommenhet å vinne ved det levittiske prestedømme - for dette var folket bundet til ved loven - hvad trang hadde det da vært til at en annen prest skulde opstå efter Melkisedeks vis og ikke nevnes efter Arons vis?
aparaM yasya sambandhe lokA vyavasthAM labdhavantastena levIyayAjakavargeNa yadi siddhiH samabhaviShyat tarhi hAroNasya shreNyA madhyAd yAjakaM na nirUpyeshvareNa malkIShedakaH shreNyA madhyAd aparasyaikasya yAjakasyotthApanaM kuta Avashyakam abhaviShyat?
12 Omskiftes prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven for sig;
yato yAjakavargasya vinimayena sutarAM vyavasthAyA api vinimayo jAyate|
13 for han som dette sies om, hørte til en annen stamme, hvorav ingen har tatt vare på alteret;
apara ncha tad vAkyaM yasyoddeshyaM so. apareNa vaMshena saMyuktA. asti tasya vaMshasya cha ko. api kadApi vedyAH karmma na kR^itavAn|
14 det er jo kjent nok at vår Herre er oprunnet av Juda, og til denne stamme har Moses ikke talt noget om prester.
vastutastu yaM vaMshamadhi mUsA yAjakatvasyaikAM kathAmapi na kathitavAn tasmin yihUdAvaMshe. asmAkaM prabhu rjanma gR^ihItavAn iti suspaShTaM|
15 Og enn mere klart er det når det opstår en annen prest efter Melkisedeks vis,
tasya spaShTataram aparaM pramANamidaM yat malkIShedakaH sAdR^ishyavatApareNa tAdR^ishena yAjakenodetavyaM,
16 som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft;
yasya nirUpaNaM sharIrasambandhIyavidhiyuktayA vyavasthAyA na bhavati kintvakShayajIvanayuktayA shaktyA bhavati|
yata Ishvara idaM sAkShyaM dattavAn, yathA, "tvaM maklIShedakaH shreNyAM yAjako. asi sadAtanaH|" (aiōn g165)
18 For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig -
anenAgravarttino vidhe durbbalatAyA niShphalatAyAshcha hetorarthato vyavasthayA kimapi siddhaM na jAtamitihetostasya lopo bhavati|
19 loven førte jo ikke noget frem til fullkommenhet - og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud.
yayA cha vayam Ishvarasya nikaTavarttino bhavAma etAdR^ishI shreShThapratyAshA saMsthApyate|
20 Og så visst som det ikke gikk for sig uten ed -
aparaM yIshuH shapathaM vinA na niyuktastasmAdapi sa shreShThaniyamasya madhyastho jAtaH|
21 for hine er blitt prester uten ed, men han med ed ved den som sier til ham: Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis - (aiōn g165)
yataste shapathaM vinA yAjakA jAtAH kintvasau shapathena jAtaH yataH sa idamuktaH, yathA,
22 så visst er det en bedre pakt som Jesus er blitt borgsmann for.
"paramesha idaM shepe na cha tasmAnnivartsyate| tvaM malkIShedakaH shreNyAM yAjako. asi sadAtanaH|" (aiōn g165)
23 Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved;
te cha bahavo yAjakA abhavan yataste mR^ityunA nityasthAyitvAt nivAritAH,
kintvasAvanantakAlaM yAvat tiShThati tasmAt tasya yAjakatvaM na parivarttanIyaM| (aiōn g165)
25 og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.
tato heto rye mAnavAsteneshvarasya sannidhiM gachChanti tAn sa sheShaM yAvat paritrAtuM shaknoti yatasteShAM kR^ite prArthanAM karttuM sa satataM jIvati|
26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene
aparam asmAkaM tAdR^ishamahAyAjakasya prayojanamAsId yaH pavitro. ahiMsako niShkala NkaH pApibhyo bhinnaH svargAdapyuchchIkR^itashcha syAt|
27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv.
aparaM mahAyAjakAnAM yathA tathA tasya pratidinaM prathamaM svapApAnAM kR^ite tataH paraM lokAnAM pApAnAM kR^ite balidAnasya prayojanaM nAsti yata AtmabalidAnaM kR^itvA tad ekakR^itvastena sampAditaM|
28 For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet. (aiōn g165)
yato vyavasthayA ye mahAyAjakA nirUpyante te daurbbalyayuktA mAnavAH kintu vyavasthAtaH paraM shapathayuktena vAkyena yo mahAyAjako nirUpitaH so. anantakAlArthaM siddhaH putra eva| (aiōn g165)
