Hebreerne 6
1 La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
Therefore let us leave the elementary teachings about Christ and go on to maturity, not laying again the foundation of repentance from dead works, and of faith in God,
instruction about baptisms, the laying on of hands, the resurrection of the dead, and eternal judgment. (aiōnios g166)
3 Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.
And this we will do, if God permits.
4 For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd
It is impossible for those who have once been enlightened, who have tasted the heavenly gift, who have shared in the Holy Spirit,
who have tasted the goodness of the word of God and the powers of the coming age— (aiōn g165)
6 og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.
and then have fallen away—to be restored to repentance, because they themselves are crucifying the Son of God all over again and subjecting Him to open shame.
7 For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;
For land that drinks in the rain often falling on it and that produces a crop useful to those for whom it is tended receives the blessing of God.
8 men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.
But land that produces thorns and thistles is worthless, and its curse is imminent. In the end it will be burned.
9 Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.
Even though we speak like this, beloved, we are convinced of better things in your case—things that accompany salvation.
10 For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.
For God is not unjust. He will not forget your work and the love you have shown for His name as you have ministered to the saints and continue to do so.
11 Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,
We want each of you to show this same diligence to the very end, in order to make your hope sure.
12 forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.
Then you will not be sluggish, but will imitate those who through faith and patience inherit what has been promised.
13 For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:
When God made His promise to Abraham, since He had no one greater to swear by, He swore by Himself,
14 Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;
saying, “I will surely bless you and multiply your descendants.”
15 og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.
And so Abraham, after waiting patiently, obtained the promise.
16 For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.
Men swear by someone greater than themselves, and their oath serves as a confirmation to end all argument.
17 Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,
So when God wanted to make the unchanging nature of His purpose very clear to the heirs of the promise, He guaranteed it with an oath.
18 forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,
Thus by two unchangeable things in which it is impossible for God to lie, we who have fled to take hold of the hope set before us may be strongly encouraged.
19 det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,
We have this hope as an anchor for the soul, firm and secure. It enters the inner sanctuary behind the curtain,
