< Hebreerne 4 >

1 La oss derfor ta oss i vare for at nogen av eder skal synes å være blitt liggende efter, da et løfte om å komme inn til hans hvile ennu er forhånden.
اَپَرَں تَدْوِشْرامَپْراپْتیح پْرَتِجْنا یَدِ تِشْٹھَتِ تَرْہْیَسْماکَں کَشْچِتْ چیتْ تَسْیاح پھَلینَ وَنْچِتو بھَویتْ وَیَمْ ایتَسْمادْ بِبھِیمَح۔
2 For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.
یَتو سْماکَں سَمِیپے یَدْوَتْ تَدْوَتْ تیشاں سَمِیپےپِ سُسَںوادَح پْرَچارِتو بھَوَتْ کِنْتُ تَیح شْرُتَں واکْیَں تانْ پْرَتِ نِشْپھَلَمْ اَبھَوَتْ، یَتَسْتے شْروتارو وِشْواسینَ سارْدّھَں تَنّامِشْرَیَنْ۔
3 For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt.
تَدْ وِشْرامَسْتھانَں وِشْواسِبھِرَسْمابھِح پْرَوِشْیَتے یَتَسْتینوکْتَں، "اَہَں کوپاتْ شَپَتھَں کرِتَوانْ اِمَں، پْرَویکْشْیَتے جَنَیریتَے رْنَ وِشْرامَسْتھَلَں مَمَ۔ " کِنْتُ تَسْیَ کَرْمّانِ جَگَتَح سرِشْٹِکالاتْ سَماپْتانِ سَنْتِ۔
4 For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger;
یَتَح کَسْمِںشْچِتْ سْتھانے سَپْتَمَں دِنَمَدھِ تینیدَمْ اُکْتَں، یَتھا، "اِیشْوَرَح سَپْتَمے دِنے سْوَکرِتیبھْیَح سَرْوَّکَرْمَّبھْیو وِشَشْرامَ۔ "
5 og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
کِنْتْویتَسْمِنْ سْتھانے پُنَسْتینوچْیَتے، یَتھا، "پْرَویکْشْیَتے جَنَیریتَے رْنَ وِشْرامَسْتھَلَں مَمَ۔ "
6 Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld,
پھَلَتَسْتَتْ سْتھانَں کَیشْچِتْ پْرَویشْٹَوْیَں کِنْتُ یے پُرا سُسَںوادَں شْرُتَوَنْتَسْتَیرَوِشْواساتْ تَنَّ پْرَوِشْٹَمْ،
7 så fastsetter han atter en dag: idag, idet han sier ved David så lang tid efter, således som før er sagt: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.
اِتِ ہیتوح سَ پُنَرَدْیَنامَکَں دِنَں نِرُوپْیَ دِیرْگھَکالے گَتےپِ پُورْوّوکْتاں واچَں دایُودا کَتھَیَتِ، یَتھا، "اَدْیَ یُویَں کَتھاں تَسْیَ یَدِ سَںشْروتُمِچّھَتھَ، تَرْہِ ما کُرُتیدانِیں کَٹھِنانِ مَناںسِ وَح۔ "
8 For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde han ikke derefter talt om en annen dag.
اَپَرَں یِہوشُویو یَدِ تانْ وْیَشْرامَیِشْیَتْ تَرْہِ تَتَح پَرَمْ اَپَرَسْیَ دِنَسْیَ واگْ اِیشْوَرینَ ناکَتھَیِشْیَتَ۔
9 Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk.
اَتَ اِیشْوَرَسْیَ پْرَجابھِح کَرْتَّوْیَ ایکو وِشْرامَسْتِشْٹھَتِ۔
10 For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.
اَپَرَمْ اِیشْوَرو یَدْوَتْ سْوَکرِتَکَرْمَّبھْیو وِشَشْرامَ تَدْوَتْ تَسْیَ وِشْرامَسْتھانَں پْرَوِشْٹو جَنوپِ سْوَکرِتَکَرْمَّبھْیو وِشْرامْیَتِ۔
11 La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro.
اَتو وَیَں تَدْ وِشْرامَسْتھانَں پْرَویشْٹُں یَتامَہَے، تَدَوِشْواسوداہَرَنینَ کوپِ نَ پَتَتُ۔
12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,
اِیشْوَرَسْیَ وادومَرَح پْرَبھاوَوِشِشْٹَشْچَ سَرْوَّسْمادْ دْوِدھارَکھَنْگادَپِ تِیکْشْنَح، اَپَرَں پْراناتْمَنو رْگْرَنْتھِمَجَّیوشْچَ پَرِبھیدایَ وِچّھیدَکارِی مَنَسَشْچَ سَنْکَلْپانامْ اَبھِپْریتانانْچَ وِچارَکَح۔
13 Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øine som vi har å gjøre med.
اَپَرَں یَسْیَ سَمِیپے سْوِییا سْوِییا کَتھاسْمابھِح کَتھَیِتَوْیا تَسْیاگوچَرَح کوپِ پْرانِی ناسْتِ تَسْیَ درِشْٹَو سَرْوَّمیواناورِتَں پْرَکاشِتَنْچاسْتے۔
14 Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.
اَپَرَں یَ اُچَّتَمَں سْوَرْگَں پْرَوِشْٹَ ایتادرِشَ ایکو وْیَکْتِرَرْتھَتَ اِیشْوَرَسْیَ پُتْرو یِیشُرَسْماکَں مَہایاجَکوسْتِ، اَتو ہیتو رْوَیَں دھَرْمَّپْرَتِجْناں درِڈھَمْ آلَمْبامَہَے۔
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.
اَسْماکَں یو مَہایاجَکو سْتِ سوسْماکَں دُحکھَے رْدُحکھِتو بھَوِتُمْ اَشَکْتو نَہِ کِنْتُ پاپَں وِنا سَرْوَّوِشَیے وَیَمِوَ پَرِیکْشِتَح۔
16 La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
اَتَایوَ کرِپاں گْرَہِیتُں پْرَیوجَنِییوپَکارارْتھَمْ اَنُگْرَہَں پْراپْتُنْچَ وَیَمْ اُتْساہینانُگْرَہَسِںہاسَنَسْیَ سَمِیپَں یامَح۔

< Hebreerne 4 >