< Hebreerne 4 >

1 La oss derfor ta oss i vare for at nogen av eder skal synes å være blitt liggende efter, da et løfte om å komme inn til hans hvile ennu er forhånden.
aparaM tadvishrAmaprApteH pratij nA yadi tiShThati tarhyasmAkaM kashchit chet tasyAH phalena va nchito bhavet vayam etasmAd bibhImaH|
2 For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.
yato. asmAkaM samIpe yadvat tadvat teShAM samIpe. api susaMvAdaH prachArito. abhavat kintu taiH shrutaM vAkyaM tAn prati niShphalam abhavat, yataste shrotAro vishvAsena sArddhaM tannAmishrayan|
3 For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt.
tad vishrAmasthAnaM vishvAsibhirasmAbhiH pravishyate yatastenoktaM, "ahaM kopAt shapathaM kR^itavAn imaM, pravekShyate janairetai rna vishrAmasthalaM mama|" kintu tasya karmmANi jagataH sR^iShTikAlAt samAptAni santi|
4 For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger;
yataH kasmiMshchit sthAne saptamaM dinamadhi tenedam uktaM, yathA, "IshvaraH saptame dine svakR^itebhyaH sarvvakarmmabhyo vishashrAma|"
5 og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
kintvetasmin sthAne punastenochyate, yathA, "pravekShyate janairetai rna vishrAmasthalaM mama|"
6 Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld,
phalatastat sthAnaM kaishchit praveShTavyaM kintu ye purA susaMvAdaM shrutavantastairavishvAsAt tanna praviShTam,
7 så fastsetter han atter en dag: idag, idet han sier ved David så lang tid efter, således som før er sagt: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.
iti hetoH sa punaradyanAmakaM dinaM nirUpya dIrghakAle gate. api pUrvvoktAM vAchaM dAyUdA kathayati, yathA, "adya yUyaM kathAM tasya yadi saMshrotumichChatha, tarhi mA kurutedAnIM kaThinAni manAMsi vaH|"
8 For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde han ikke derefter talt om en annen dag.
aparaM yihoshUyo yadi tAn vyashrAmayiShyat tarhi tataH param aparasya dinasya vAg IshvareNa nAkathayiShyata|
9 Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk.
ata Ishvarasya prajAbhiH karttavya eko vishrAmastiShThati|
10 For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.
aparam Ishvaro yadvat svakR^itakarmmabhyo vishashrAma tadvat tasya vishrAmasthAnaM praviShTo jano. api svakR^itakarmmabhyo vishrAmyati|
11 La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro.
ato vayaM tad vishrAmasthAnaM praveShTuM yatAmahai, tadavishvAsodAharaNena ko. api na patatu|
12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,
Ishvarasya vAdo. amaraH prabhAvavishiShTashcha sarvvasmAd dvidhArakha NgAdapi tIkShNaH, aparaM prANAtmano rgranthimajjayoshcha paribhedAya vichChedakArI manasashcha sa NkalpAnAm abhipretAnA ncha vichArakaH|
13 Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øine som vi har å gjøre med.
aparaM yasya samIpe svIyA svIyA kathAsmAbhiH kathayitavyA tasyAgocharaH ko. api prANI nAsti tasya dR^iShTau sarvvamevAnAvR^itaM prakAshita nchAste|
14 Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.
aparaM ya uchchatamaM svargaM praviShTa etAdR^isha eko vyaktirarthata Ishvarasya putro yIshurasmAkaM mahAyAjako. asti, ato heto rvayaM dharmmapratij nAM dR^iDham AlambAmahai|
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.
asmAkaM yo mahAyAjako. asti so. asmAkaM duHkhai rduHkhito bhavitum ashakto nahi kintu pApaM vinA sarvvaviShaye vayamiva parIkShitaH|
16 La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
ataeva kR^ipAM grahItuM prayojanIyopakArArtham anugrahaM prAptu ncha vayam utsAhenAnugrahasiMhAsanasya samIpaM yAmaH|

< Hebreerne 4 >