< Hebreerne 4 >

1 La oss derfor ta oss i vare for at nogen av eder skal synes å være blitt liggende efter, da et løfte om å komme inn til hans hvile ennu er forhånden.
Craignons donc, alors que la promesse «d'entrer dans son repos» subsiste encore, que quelqu'un d'entre nous ne vienne à en être exclu.
2 For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.
Car cette bonne nouvelle nous a été annoncée comme à eux; mais la parole qu'ils ont entendue ne leur a servi de rien, parce que, en l'entendant, ils ne se la sont pas appropriée par la foi.
3 For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt.
Pour nous, qui avons cru, nous entrons dans le repos dont Dieu a parlé, quand il a dit: «Voici le serment que j'ai fait dans ma colère: Jamais ils n'entreront dans mon repos!» Et cependant, ses oeuvres étaient achevées depuis la création du monde.
4 For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger;
Car il est dit quelque part, à propos du septième jour: «Dieu se reposa de toutes ses oeuvres le septième jour.»
5 og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
Et, d'un autre côté, dans ce passage: «Jamais ils n'entreront dans mon repos»
6 Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld,
Ainsi, puisqu'il est réservé à quelques-uns d'y entrer, et que ceux qui avaient reçu les premiers cette bonne nouvelle, n'y sont pas entrés à cause de leur incrédulité,
7 så fastsetter han atter en dag: idag, idet han sier ved David så lang tid efter, således som før er sagt: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.
Dieu fixe de nouveau un jour qu'il appelle «Aujourd'hui», et il le fait dans un psaume de David, bien longtemps après, comme il est dit plus haut: «Aujourd'hui, si vous entendez sa voix, n'endurcissez pas vos coeurs!»
8 For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde han ikke derefter talt om en annen dag.
En effet, si Josué leur avait donné le repos, Dieu ne parlerait pas après cela d'un autre jour.
9 Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk.
Il reste donc un repos pour le peuple de Dieu.
10 For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.
Car celui qui entre dans le repos de Dieu, se repose de ses oeuvres, comme Dieu s'est reposé des siennes.
11 La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro.
Efforçons-nous donc d'entrer dans ce repos, afin qu'aucun de nous ne vienne à tomber, en donnant le même exemple d'incrédulité.
12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,
Car la parole de Dieu est vivante et efficace, plus pénétrante qu'aucune épée à deux tranchants; elle atteint jusqu'à la division de l'âme et de l'esprit, des jointures et des moelles; elle est le juge des intentions et des pensées du coeur.
13 Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øine som vi har å gjøre med.
Aucune créature n'est cachée devant lui, mais tout est à nu et à découvert aux yeux de Celui à qui nous devons rendre compte.
14 Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.
Ainsi donc, puisque nous avons un grand et souverain sacrificateur, qui a pénétré les cieux, Jésus, le Fils de Dieu, demeurons fermes dans la profession de notre foi.
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.
Car nous n'avons pas un souverain sacrificateur qui ne puisse compatir à nos faiblesses, puisqu'il a été tenté comme nous en toutes choses, sans commettre aucun péché.
16 La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
Approchons-nous donc avec assurance du trône de la grâce, afin d'obtenir miséricorde et de trouver grâce, pour être secourus au moment convenable.

< Hebreerne 4 >