< Hebreerne 3 >

1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
Diawu diodi bakhomba zinlongo, beno lutelo kuidi Nzambi mu baka kuku mu bima bi Diyilu, bika lutadidila Yesu mvuala ayi nganga Nzambi yi minu kioki tulembo samuni.
2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
Niandi wuba wukuikama kuidi mutu wowo wumbieka banga bu bela Moyize mu nzo yimvimba yi Nzambi.
3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
Bila Yesu wumono ti widi wufuana mu tambula nkembo viokila wowo wutambula Moyize. Banga kuandi ntungi wu nzo wuntambulanga nzitusu viokila nzo yika tungidi.
4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
Bila kadika nzo yitungu kuidi mutu; vayi Nzambi niandi wutunga bima bioso.
5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
Mu diambu di Moyize, niandi wuba wukuikama mu nzo yi mvimba yi Nzambi banga kisadi mu diambu di telamanga kimbangi mu mambu momo mafueti samunu.
6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
Vayi Klisto, niandi widi wukuikama banga Muana mu nzo yi Nzambi. Beto tuidi nzoꞌandi enati tunsimbidila nate tsukulu bufula ayi diana di ngolo diodi tueti ku kiniemisina.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
Diawu, banga bueti tuba Pheve Yinlongo ti: Enati lumbu kiaki luwilu mbembo andi
8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
Lubika kitula mintima mieno banga matadi banga bu lutinguna mu lumbu ki phukumunu mu dikanga.
9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
Mu lumbu kina bakulu beno batsoka ayi bathota ayi bamona mavanga mama mu tezo ki makumaya ma mimvu.
10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
Diawu ndifuemina buwombo tsungi yina ayi ndituba: “Mintima miawu midi kaka mizimbala ayi basia zaba zinzila ziama ko.”
11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
Diawu ku tsi nganzi ama ndilefa ndefi yayi: Balendi kota ko mu luvundulu luama.
12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
Diawu bakhomba, lukeba mu diambu mutu mu beno kabika ba ntima wumbimbi ayi wunkambu wilukilanga; tala kedi tamba Nzambi yi moyo manima.
13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
Vayi lulubasananga kadika lumbu beno na beno, bu tuidi ayi “lumbu kiaki” muingi mutu mu beno kabika vunuka mu masumu ayi kabika ba matingu.
14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
Bila enati tunsimbidila nate kuna tsukulu diana diodi diba yeto vana thonono, buna tuidi mu kithuadi ayi Klisto.
15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
Banga bu tubulu: Enati lumbu kiaki luwilu mbembo andi, lubika kitula mintima mieno banga matadi banga bu lutinguna.
16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
Buna banani bobo batinguna bu bawa mbemboꞌandi e? Buna keti babo bobo Moyize katotula mu Ezipite e?
17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
Buna banani bobo Nzambi kafuemina mu makumaya ma mimvu e? Buna keti batu bobo bavola masumu ayi bafua mu dikanga e?
18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
Buna kuidi banani Nzambi kalefila ndefi ti balendi kota ko mu luvundulu luandi e? Buna keti bobo bamanga kuntumukina e?
19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
Buna tumueni ti basia nunga ko mu kota mu diambu di kambu kuawu ku minu.

< Hebreerne 3 >