< Hebreerne 3 >
1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
POR tanto, hermanos santos, participantes de la vocacion celestial, considerad el Apóstol y Pontífice de nuestra profesion, Cristo Jesus,
2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
El cual es fiel al que le constituyó, como tambien [lo fué] Moisés sobre toda su casa.
3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
Porque de [tanto] mayor gloria que Moisés este es estimado digno, cuanto tiene mayor dignidad que la casa el que la fabricó.
4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
Porque toda casa es edificada de alguno: mas el que crió todas las cosas, [es] Dios.
5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
Y Moisés á la verdad [fué] fiel sobre toda su casa, como criado, para testificar lo que se habia de decir:
6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
Mas Cristo como Hijo sobre su casa; la cual casa somos nosotros, si hasta el cabo retuviéremos firme la confianza y la gloria de la esperanza.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
Por lo cual, (como dice el Espíritu Santo: Si oyereis hoy su voz,
8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
No endurezcais vuestros corazones como en la provocacion, en el dia de la tentacion en el desierto,
9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
Donde me tentaron vuestros padres; me probaron, y vieron mis obras cuarenta años.
10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
A causa de lo cual me enemisté con esta generacion, y dije: Siempre divagan ellos de corazon, y no han conocido mis caminos.
11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
Juré pues en mi ira: No entrarán en mi reposo.)
12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
Mirad, hermanos, que en ninguno de vosotros haya corazon malo de incredulidad para apartarse del Dios vivo:
13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
Antes exhortáos los unos á los otros cada dia, entretanto que se dice Hoy, porque ninguno de vosotros se endurezca con engaño de pecado.
14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
Porque participantes de Cristo somos hechos, con tal que conservemos firme hasta el fin el principio de nuestra confianza;
15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
Entretanto que se dice: Si oyereis su voz hoy, no endurezcais vuestros corazones, como en la provocacion.
16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
Porque algunos de los que habian salido de Egipto con Moisés, habiendo oido, provocaron; aunque no todos.
17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
Mas ¿con cuáles estuvo enojado cuarenta años? ¿no [fué] con los que pecaron, cuyos cuerpos cayeron en el desierto?
18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
¿Y á quiénes juró que no entrarian en su reposo, sino á aquellos que no obedecieron?
19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
Y vemos que no pudieron entrar á causa de incredulidad.