< Hebreerne 3 >

1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
Por lo cual hermanos, santos, participantes de la vocación celestial, considerád el apóstol y sumo sacerdote de nuestra profesión Cristo Jesús,
2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
El cual fue fiel al que le constituyó, como también lo fue Moisés en toda su casa.
3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
Porque de tanto mayor gloria que Moisés éste es estimado digno, cuanto tiene mayor dignidad que la casa el que la fabricó.
4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
Porque toda casa es edificada por alguno; mas el que creó todas las cosas, es Dios.
5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
Y Moisés a la verdad fue fiel en toda su casa, como criado; empero para testificar aquellas cosas que después se habían de denunciar;
6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
Mas Cristo, como hijo sobre su propia casa, la cual casa somos nosotros, si hasta el cabo retenemos firme la confianza y la alegría de la esperanza.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
Por lo cual, como dice el Espíritu Santo: Si oyereis hoy su voz;
8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
No endurezcáis vuestros corazones como en la provocación, en el día de la tentación en el desierto,
9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
Donde me tentaron vuestros padres: me probaron, y vieron mis obras cuarenta años.
10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
A causa de lo cual me indigné con aquella generación, y dije: Perpetuamente yerran de corazón, y ni ellos han conocido mis caminos;
11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
Así que juré en mi ira, Si entrarán en mi reposo.
12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
Estád alerta, hermanos, que en ninguno de vosotros haya corazón maleado de incredulidad para apartarse del Dios vivo;
13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
Antes exhortáos los unos a los otros cada día, entre tanto que se dice Hoy; porque ninguno de vosotros se endurezca por el engaño del pecado.
14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
Porque participantes de Cristo somos hechos, si empero retenemos firme hasta el cabo el principio de la confianza.
15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
Entre tanto que se dice: Si oyereis hoy su voz, no endurezcáis vuestros corazones, como en la provocación.
16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
Porque algunos, habiendo oído, provocaron; aunque no todos los que salieron de Egipto por medio de Moisés.
17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
Mas, ¿con quiénes estuvo indignado cuarenta años? ¿no fue con aquellos que pecaron, cuyos miembros cayeron en el desierto?
18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
¿Y a quiénes juró que no entrarían en su reposo, sino a aquellos que no creyeron?
19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
Así vemos que no pudieron entrar a causa de la incredulidad.

< Hebreerne 3 >