Hebreerne 3
1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
Unde fratres sancti, vocationis cælestis participes, considerate Apostolum, et Pontificem confessionis nostræ Iesum:
2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
qui fidelis est ei, qui fecit illum sicut et Moyses in omni domo eius.
3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
Amplioris enim gloriæ iste præ Moyse dignus est habitus, quanto ampliorem honorem habet domus, qui fabricavit illam.
4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
Omnis namque domus fabricatur ab aliquo: qui autem omnia creavit, Deus est.
5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
Et Moyses quidem fidelis erat in tota domo eius tamquam famulus, in testimonium eorum, quæ dicenda erant:
6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
Christus vero tamquam filius in domo sua: quæ domus sumus nos, si fiduciam, et gloriam spei usque ad finem, firmam retineamus.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
Quapropter sicut dicit Spiritus Sanctus: Hodie si vocem eius audieritis,
8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
nolite obdurare corda vestra, sicut in exacerbatione secundum diem tentationis in deserto,
9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
ubi tentaverunt me patres vestri: probaverunt, et viderunt opera mea quadraginta annis:
10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
Propter quod infensus fui generationi huic, et dixi: Semper errant corde. Ipsi autem non cognoverunt vias meas,
11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
sicut iuravi in ira mea: Si introibunt in requiem meam.
12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
Videte fratres, ne forte sit in aliquo vestrum cor malum incredulitatis, discedendi a Deo vivo:
13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
sed adhortamini vosmetipsos per singulos dies, donec Hodie cognominatur, ut non obduretur quis ex vobis fallacia peccati.
14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
Participes enim Christi effecti sumus: si tamen initium substantiæ eius usque ad finem firmum retineamus.
15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
Dum dicitur: Hodie si vocem eius audieritis, nolite obdurare corda vestra, quemadmodum in illa exacerbatione.
16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
Quidam enim audientes exacerbaverunt: sed non universi qui profecti sunt ex Ægypto per Moysen.
17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
Quibus autem infensus est quadraginta annis? Nonne illis, qui peccaverunt, quorum cadavera prostrata sunt in deserto?
18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
Quibus autem iuravit non introire in requiem ipsius, nisi illis, qui increduli fuerunt?
19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
Et videmus, quia non potuerunt introire propter incredulitatem.
