Hebreerne 3
1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
NO ia mea hoi, e na hoahanau laa, ka poe i hea pu ia mai mai ka lani mai, e manao nui i ka Lunaolelo, a me ke Kahuna nui a kakou i hooiaio aku ai, o Kristo Iesu;
2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
Ka mea i malama pono i kona mea nana i hoolilo mai, e like hoi me Mose iloko o kona hale a pau.
3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
No ka mea, ua pono e hoonani nui ia aku oia mamua o Mose, e like me ka oi ana o ka mahaloia o ka mea nana i hana i ka hale mamua o ka hale.
4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
A o kela hale keia hale a pau, ua hanaia ia e kekahi; a o ka mea nana i hana na mea a pau, o ke Akua ia.
5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
A ua hoopono no o Mose iloko o kona hale a pau i kona kahu ana, no ka hoike ana i na mea e haiia ana.
6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
Aka, o Kristo, i konakeiki ana maluna o kona hale iho: o kakou no hoi ua hale la, ke hoopaa kakou i ka manao pono, a me ka manaolana e olioli ai i mau a hiki i ka hopena.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
Nolaila, i ka olelo ana mai o ka Uhane Hemolele, I keia la, i ko oukou lohe ana i kona leo,
8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
Mai hoopaakiki i ko oukou naau e like me ia i ka hoonaukiuki ana, i ka la i hoaoia'i ma ka nahelehele;
9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
I ka hoolawehala ana mai o ko oukou poe kupuna ia'u, a me ka hoao ana mai ia'u, i ko lakou ike ana mai i ka'u mau hana i na makahiki he kanaha.
10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
Nolaila, i huhu aku ai au ia hanauna, i aku la hoi au, Ua lalau mau lakou ma ka naau; aole hoi lakou i hooiaio mai i ko'u mau aoao.
11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
Pela hoi au i ko'u huhu ana i hoohiki aku ai, Aole lakou e komo i ko'u wahi maha.
12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
E ao hoi, e na hoahanau, o noho ka naau ino hoomaloka iloko o kekahi o oukou, i haalele ai ia i ke Akua ola.
13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
Aka, e hooikaika mau kekahi i kekahi i ka wa i kapaia o Keia la, o hoopaakikiia kekahi o oukou ma ka hoopunipuni ana o ka hewa.
14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
No ka mea, e loaa mai ana no o Kristo ia kakou, ke hoopaa kakou i ko kakou manao pono mua i mau a hiki i ka hopena;
15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
A i ka olelo ana, I keia la i ko oukou lohe ana i kona leo, mai hoopaakiki i ko oukou naau, e like me ia i ka hoonaukiuki ana.
16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
Owai la ka poe i lohe, alaila hoonaukiuki aku la? Aole anei o ka poe a pau i hele mai, ma o Mose la, mai Aigupita mai?
17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
Owai la hoi ka poe ana i huhu mai ai i na makahiki he kanaha? Aole anei o ka poe i hana hewa, a haule iho ko lakou mau kupapau ma ka nahelehele?
18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
Ia wai la hoi kana i hoohiki ai, aole lakou e komo i kona wahi maha, ke ole ka poe i manaoio ole?
19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
Nolaila la, ua ike kakou, aole i hiki ia lakou ke komo iloko, no ka manaoio ole.
