Hebreerne 3
1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
Wherefore, holy brethren, partakers of [the] heavenly calling, consider the Apostle and High Priest of our confession, Jesus,
2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
who is faithful to him that has constituted him, as Moses also in all his house.
3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
For he has been counted worthy of greater glory than Moses, by how much he that has built it has more honour than the house.
4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
For every house is built by some one; but he who has built all things [is] God.
5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
And Moses indeed [was] faithful in all his house, as a ministering servant, for a testimony of the things to be spoken after;
6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
but Christ, as Son over his house, whose house are we, if indeed we hold fast the boldness and the boast of hope firm to the end.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
Wherefore, even as says the Holy Spirit, To-day if ye will hear his voice,
8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness;
9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
where your fathers tempted [me], by proving [me], and saw my works forty years.
10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
Wherefore I was wroth with this generation, and said, They always err in heart; and they have not known my ways;
11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
so I swore in my wrath, If they shall enter into my rest.
12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
See, brethren, lest there be in any one of you a wicked heart of unbelief, in turning away from [the] living God.
13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
But encourage yourselves each day, as long as it is called To-day, that none of you be hardened by the deceitfulness of sin.
14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
For we are become companions of the Christ if indeed we hold the beginning of the assurance firm to the end;
15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
in that it is said, To-day if ye will hear his voice, do not harden your hearts, as in the provocation;
16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
(for who was it, who, having heard, provoked? but [was it] not all who came out of Egypt by Moses?
17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
And with whom was he wroth forty years? [Was it] not with those who had sinned, whose carcases fell in the wilderness?
18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to those who had not hearkened to the word?
19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
And we see that they could not enter in on account of unbelief; )
