Hebreerne 3
1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
Aboobo, nobakwesu basalala, anywebo muli aalukono mulwiito lwakujulu. Amuyeeye Jesu, mutumwa alimwi kali mupayizi mupati waluzumino lwesu.
2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
Wakalisyomekede kuli Leza, wakamusala, mbuli mbaakasyomekede alakwe Mozesi mung'anda ya Leza.
3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
Nkaambo Jesu wakajanika kali musalali abulemu bupati kwiinda bwa Mozesi, nkaambo ooyo uuyaka ng'anda ujana bulemu kwiinda ng'anda lwayo.
4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
Nkaambo ang'anda ang'anda ilamuntu uyiyaka, pesi wakayaka zyoonse ngu Leza.
5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
Kulilimbi bbazu, Mozesi wakali zyomekede mung'anda ya Leza yoonse. Walkali kaamboni aatala azintu zyalikuzowambulwa mulilya juunza.
6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
Pesi Kkilisito mwana mweendelezi wang'anda ya Lez. Tuli ng'anda yakwe, na twajatisya kubusichaamba bwesu akubotelwa mukusima kwesu.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
Aboobo, zilimbuli mbawamba Muuya Uusalala uti: “Sunu na mwalimvwa jwi lyakwe
8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
mutayumyi myoyo yanu mbuli mulupapi, muchiindi chakusunkwa munkanda.
9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
Awa mpawo bamawuso nibaknodikpapila akundisunka lubo, alubo, mumyaaka makumi one bakabona nchito zyangu.
10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
Aboobo zyalane eelyo telyakandibotezya pe. Ndakati, 'Bakkede kabasweeka mumyoyo yabo. Tabana kuziba nzila zyangu.'
11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
Kulibiyo mbuli mbundakakonka mukunyema kwangu: 'Tabakoyonjila pe mukulykookezya kwangu.'”
12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
Amuchenjele, nobakwesu, kuchitila kuti akati kenu takubi naba omwe uyooba amoyo mubi wakutasyoma, moyo uuchija kuzwa kuli Leza uupona.
13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
Pesi, amusungwaazyanie abuzuba, biyo kalitegwa ngu “sunu,” kuchitila kuti kutakabi akati kenu uyoyuma moyo nkaambo ka lweeno lwachibi.
14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
Nkaambo twakaba balyidilani aKkilisito, tulijisi busichaamba busimide mulinguwe kuzwa kumatalikilo kuyosika kumamanino.
15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
Aatala azeezi zyakaambwa kuti, “Sunu, na mwamvwa jwi lyakwe, mutayumyi moyo yenu, mbuli mulupapi.”
16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
Ngwani wakamvwa Leza mpawo wapapa? Teensi mbaabo boonse na bakazwa mu Ijipiti kabagwisigwa a Mozesi?
17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
Ngwani ngwaakanyemenede kwamyaaka makumi one? Teensi mbaabo bakabisya na, aabo nbalamitunta yakawida musokwe?
18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
Nkulini nkwaakakonka kuti tabakoyonjila mukulyookezya kwakwe, na kakutali kuli aabo bakatamulemeka?
19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
Alimwi tuli kubwene kuti tebakakonzya pe kunjila mukulyookezya kwakwe nkaambo kakutasyoma.
