Hebreerne 2
1 Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.
Therefore we must give still more heed to what we were taught, for fear we should drift away.
2 For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn,
For, if the Message which was delivered by angels had its authority confirmed, so that every offence against it, or neglect of it, met with a fitting requital,
3 hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,
how can we, of all people, expect to escape, if we disregard so great a Salvation? It was the Master who at the outset spoke of this Salvation, and its authority was confirmed for us by those who heard him,
4 idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje.
while God himself added his testimony to it by signs, and marvels, and many different miracles, as well as by imparting the Holy Spirit as he saw fit.
5 For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om.
God has not given to angels the control of that Future World of which we are speaking!
6 Men en har på et sted vidnet så: Hvad er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham?
No; a writer has declared somewhere — ‘What is Man that thou shouldst remember him? Or a Son of Man that thou shouldst regard him?
7 Du gjorde ham lite ringere enn englene; med herlighet og ære kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger;
Thou hast made him, for a while, lower than angels; With glory and honour thou hast crowned him; Thou hast set him over all that thy hands have made;
8 alle ting la du under hans føtter. For idet han underla ham alle ting, undtok han intet som ikke er ham underlagt; men nu ser vi ennu ikke at alle ting er ham underlagt;
Thou hast placed all things beneath his feet.’ This ‘placing of everything’ under man means that there was nothing which was not placed under him. As yet, however, we do not see everything placed under man.
9 men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, forat han ved Guds nåde skulde smake døden for alle.
What our eyes do see is Jesus, who was made for a while lower than angels, now, because of his sufferings and death, crowned with glory and honour; so that his tasting the bitterness of death should, in God’s loving-kindness, be on behalf of all mankind.
10 For det sømmet sig for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennem lidelser å fullende deres frelses høvding.
It was, indeed, fitting that God, for whom and through whom all things exist, should, when leading many sons to glory, make the author of their Salvation perfect through suffering.
11 For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av en; derfor skammer han sig ikke ved å kalle dem brødre,
For he who purifies, and those whom he purifies, all spring from One; and therefore he is not ashamed to call them ‘Brothers.’
12 når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge dig.
He says — ‘I will tell of thy Name to my Brothers, In the midst of the congregation I will sing thy praise.’
13 Og atter: Jeg vil sette min lit til ham. Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt mig.
And again — ‘As for me, I will put my trust in God.’ And yet again — ‘See, here am I and the children whom God gave me.’
14 Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,
Therefore, since human nature is the common heritage of ‘the Children,’ Jesus also shared it, in order that by death he might render powerless him whose power lies in death — that is, the Devil —
15 og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid.
and so might deliver all those who, from fear of death, had all their lives been living in slavery.
16 For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av;
It was not, surely, to the help of the angels that Jesus came, but ‘to the help of the descendants of Abraham.’
17 derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder.
And consequently it was necessary that he should in all points be made like ‘his Brothers,’ in order that he might prove a merciful as well as a faithful High Priest in man’s relations with God, for the purpose of expiating the sins of his People.
18 For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.
The fact that he himself suffered under temptation enables him to help those who are tempted.
