< Hebreerne 2 >

1 Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.
Therefore we ought to be exceedingly cautious, in regard to what we have heard, lest we fall away.
2 For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn,
For if the word uttered by the medium of angels was confirmed, and every one who heard it, and transgressed it, received a just retribution;
3 hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,
how shall we escape, if we despise the things which are our life, things which began to be spoken by our Lord, and were confirmed to us by them who heard from him,
4 idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje.
while God gave testimony concerning them, by signs and wonders, and by various miracles and distributions of the Holy Spirit, which were given according to his pleasure?
5 For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om.
For to the angels he hath not subjected the world to come, of which we speak.
6 Men en har på et sted vidnet så: Hvad er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham?
But as the scripture testifieth, and saith: What is man, that thou art mindful of him? and the son of man, that thou attendest to him?
7 Du gjorde ham lite ringere enn englene; med herlighet og ære kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger;
Thou hast depressed him somewhat lower than the angels: glory and honor hast thou put on his head; and thou hast invested him with authority over the work of thy hand.
8 alle ting la du under hans føtter. For idet han underla ham alle ting, undtok han intet som ikke er ham underlagt; men nu ser vi ennu ikke at alle ting er ham underlagt;
And all things hast thou subjected under his feet. And in this subjecting of all things to him, he omitted nothing, which he did not subject. But now, we do not yet see all things subjected to him.
9 men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, forat han ved Guds nåde skulde smake døden for alle.
But we see him, who was depressed somewhat lower than the angels, to be this Jesus, because of the passion of his death; and glory and honor are placed on his head; for God himself, in his grace, tasted death for all men.
10 For det sømmet sig for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennem lidelser å fullende deres frelses høvding.
For it became him, by whom are all things, and on account of whom are all things, and who bringeth many sons unto his glory, to perfect the prince of their life by suffering.
11 For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av en; derfor skammer han sig ikke ved å kalle dem brødre,
For he that sanctifieth, and they who are sanctified, are all of one nature. Therefore he is not ashamed to call them brethren;
12 når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge dig.
as he saith, I will announce thy name to my brethren; in the midst of the assembly, I will praise thee.
13 Og atter: Jeg vil sette min lit til ham. Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt mig.
And again, I will confide in him. And again, Behold me, and the children whom thou, God, hast given to me.
14 Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,
For because the children participated in flesh and blood, he also, in like manner, took part in the same; that, by his death, he might bring to naught him who held the dominion of death, namely Satan;
15 og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid.
and might release them, who, through fear of death, are all their lives subject to bondage.
16 For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av;
For he did not assume a nature from angels, but he assumed a nature from the seed of Abraham.
17 derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder.
Wherefore it was right, that he should be in all respects like his brethren; that he might be merciful, and a high priest faithful in the things of God, and might make expiation for the sins of the people.
18 For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.
For, in that he himself hath suffered, and been tempted, he is able to succor them who are tempted.

< Hebreerne 2 >