Hebreerne 12
1 Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt,
Sumbu tuzungulu kuidi bambangi bawombo, bika tulozanu bizitu bioso ayi masumu makutuzungidilanga mu zindambu zioso. Vayi bika tuzawula thinu mu kambu vonga mu tsisani yidi yeto ku ntuala.
2 idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.
Bika thalu eto yiba kaka kuidi Yesu bila niandi wutona ayi wudukisa minu kieto. Niandi, mu diambu di khini yoyi yiba ku ntualꞌandi, wuvibidila va dikulusi; kasia mona tsoni ko ayi buabu vuendi va koko ku lubakala lu kundu ki Kipfumu ki Nzambi.
3 Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!
Bika luyindulanu mutu wowo wuvibidila batu ba masumu, muingi lubika vonga ayi lebakana mu miela mieno.
4 Ennu har I ikke gjort motstand like til blodet i eders kamp mot synden,
Bu lueti nuanisa masumu, lutudidi ko mu tezo ki totula menga.
5 og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham;
Buna luzimbakana kueno mambu mama makulukindisanga, momo Nzambi kalukamba banga ti niandi wunyoluka kuidi bana bandi e? A Muanꞌama, kadi lenzanga thumbudulu yi Pfumu; kadi vonga mu thangu kalembo ku temina,
6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.
bila Pfumu wuntumbudilanga mutu wowo keta zola, ayi wunzubanga lusuadi kuidi bobo kazebi ti badi bana bandi.
7 Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter?
Luvibidila ziphasi zieno. Nzambi ziawu zidi mu diambu di kululudika. Nzambi wukulumonanga banga bana. Muana mbi wowo kakabakanga thumbudulu ko kuidi Dise?
8 Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.
Enati lukadi baka thumbudulu yoyi yintambulanga bana boso, buna diodi dimmonisa ti luidi bana ba kindumba; luisi khatika bana ko.
9 Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?
Beto tuba ayi madise meto ma kinsuni makutuvananga thumbudulu vayi tukubakinzikanga. Mbi bi kutukandika mu luta tumukina dise di diyilu muingi tuzinga e?
10 For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.
Madise meto ma kinsuni makutuvananga thumbudulu mu ndambu thangu, boso bubela mayindu mawu vayi Nzambi wukutuvananga thumbudulu mu diambu di mamboti meto, muingi mamveto tuba kithuadi mu bunlongo buandi.
11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.
Bukiedika ti mu thangu yayi, thumbudulu yidi diambu di kiadi, bika di khini. Vayi kunzimunina yimbutanga luzingu lusonga lunzingulungu mu ndembama kuidi bawu batambula thumbudulu beni.
12 Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær,
Diawu vumunanu mioko mieno mivonga ayi makuma meno ma lebakana,
13 og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!
bika luludika minsolo mu diambu di malu meno; mu diambu di kulu ku bela kubika luta fumbuka vayi ku beluka.
14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
Tunuananu mu ba mu ndembama ayi batu boso ayi zinga luzingu lunlongo bila kambu luzingu lunlongo, mutu kalendi mona Pfumu ko.
15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den,
Lulubuka tala mutu kabika kambu nlemvo wu Nzambi, mu diambu di muanzi wu ndudi wedi mena va luidi; muingi wubika totula divunzi ayi wubika bivisa bawombo mu beno.
16 at ikke nogen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett.
Lulubuka muingi muna luidi, mutu kabika sala kindumba voti sekinina mambu ma nlongo banga bubela Esawu; mutu wusumbisa kikulutu kiandi mu diambu di bidia.
17 I vet jo at han og senere, da han vilde arve velsignelsen, blev avvist - for han fant ikke rum for bot - enda han søkte den med tårer.
Bila, luzebi kueno ti kunzimunina bu kedi ka buela tomba baka kiuka ki lusakumunu, kasia kikununu ko bila diluaku disia buela ba ko muingi kaviakisa mambu mavanga dise diandi; ka diambu ko boso kaba ntomba lusakumunu buna wulembo didi.
18 For I er ikke kommet til et fjell som en kan ta på med hender, og til brennende ild og til skodde og mørke og uvær,
Lusia fikama ko banga bana ba Iseli, ku mongo wulenda simbu; wowo wuba lema mbazu, ku tombi ki nkobo ayi ku vuka;
19 og til basunlyd og røst av ord, slik at de som hørte den, bad at der ikke måtte tales mere til dem;
voti ku tulumbeta ko voti ku mbembo yimosi yi tsisi yiba wakikisa mambu ma tsisi. Diawu batu bobo bawa yawu balomba mu diambu babika buela wa diaka mbembo beni.
20 for de kunde ikke bære dette bud: Om det så bare er et dyr som rører ved fjellet, skal det stenes,
Bila bamona ti balendi nunga ko mu kinzikanga lutumunu lolo lutotukila muawu ti: ka diambu ko bulu kinsimba mongo, kifueti vondolo mu matadi.
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
Mambu beni bu mabela ngolo tsisi, diawu niandi veka Moyize kayamikina ti: Tsisi ndimmona ayi ndieka tita.
22 Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener,
Vayi beno lutumbu fikama ku mongo wu Sioni, ku divula di Nzambi yi moyo, ku Yelusalemi di Diyilu ayi kuidi minkangu na minkangu mi zimbasi midi mu nkembo;
23 til høitidsskaren og menigheten av de førstefødte, som er opskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,
ayi kuidi Dibundu di bana batheti ba Nzambi bobo mazina mawu madi masonama mu Diyilu. Beno lufikama kuidi Nzambi, zuzi di batu boso; ayi kuidi ziphevi zi batu banlongo bamana fuana.
24 og til Jesus, mellemmann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.
Beno lutumbu fikama kuidi Yesu, phovi yi Nguizani yimona ayi kuidi menga mandi matenguka; momo meti yoluka bumboti viokila buyolukila menga ma Abeli.
25 Se til at I ikke avviser ham som taler! For slapp ikke hine fri, de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi slippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
Lukeba tala luedi kambu wila mutu wowo wulembo yoluka. Bila enati bobo bamanga wila mutu wowo wuba lubula vava ntoto, basia vuka ko mu thumbudulu; buna buevi buela bela kuidi beto enati tutembi manima kuidi mutu wowo wulembo yoluka tona ku Diyilu e?
26 Hans røst rystet dengang jorden; men nu har han lovt og sagt: Ennu en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
Mbemboꞌandi yinikuna ntoto vayi buabu wuveni tsila yayi: Ndiela buela nikuna diaka, vayi bika sia ti wo ntoto kaka vayi ayi diyilu.
27 Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved.
Diambu diadi: diaka dinsundula ti bima bioso bilenda nikunu biobi bivangama, biela viakusu mu diambu biobi bi kabinikukanga ko bizingila.
28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt!
Diawu, sumbu tuela tambula kipfumu kioki kakilendi nikuka ko, bika tuzaba vutudilanga Nzambi matondo ayi tunsadila mu phila yikumonisa khini mu tumamana ayi mu lukinzu.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
Bila Nzambi eto widi mbazu yeti zinisanga.
