Hebreerne 12
1 Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt,
Henu, kwa kujha tusyonghokibhu ni libhengu libhaha lya mashahidi na tutaghayi khila khenu kyakikatujhele mela pamonga ni dhambi ambajho jhikatusyonghoka kwa bhujhojhofu. Tujumbayi lubhelu kwa saburi mu masindanu ghaghabhekibhu palongolo pa jhoto.
2 idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.
Tughalasijhi mihu gha jhotu kwa Yesu, jhaajhele mwanzilishi ni n'kolo kutimisya imani jha jhotu ambajhe kwa ndabha jha kuhobhoka jhaabhekibhu palongolo pa muene asindamela nsalaba ajhijimuili soni jha muene, na atamili pasi kibhoko kya kulia kya kiti kya enzi kya K'yara.
3 Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!
Ndabha mun'tafakariajhi muene jha asindamele malobhi gha kudadisya kuhoma kwa bhenye dhambi, dhidi jha muene ili kwamba musihidi mkatonda au kusirika mioyo ghya muenga.
4 Ennu har I ikke gjort motstand like til blodet i eders kamp mot synden,
Mlombosibhu lepi au kutesibhwa mwisindana ni dhambi kiasi kya kumalikibhwa damu.
5 og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham;
Kabhele mujhebhelili kule kupelibhwa muoyo ambako kukabhalasya kama bhana bhakigosi: “Mwanabhangu, usighatoli kwa bhujhojhofu makerebhukilu gha Bwana, bhwala usikati tamaa pawirekebisibhwa ni muene.”
6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.
Kwa kujha Bwana akan'kerebhukila jhejhioha ambajhe an'ganilu, ni kun'tobha khila muana ambajhe akan'jhamb'el'ela.
7 Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter?
Sindamalayi majaribu kama kukerebhukibhwa. K'yara ishughulika namu kama kyaishughulika ni bhana, ndabha muana jholekhu ambajhe dadijhe ibhwesyalepi kun'kerebhukila?
8 Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.
Lakini kama kujhelepi kukerebhukibhwa, ambako tete twebhoha twishiriki, basi muenga haramu na sio bhanamunu.
9 Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?
Zaidi jha ghoha, twajhele ni bha dadijhitu kidunia bhakutukerukila, na twabhaheshimuili. Je jhikatulondeka lepi nesu kun'tii Dadi ghwa kiroho ni kutama?
10 For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.
Kwa hakika bha dadi jhitu bhatutobhili kwa miaka midebe kama kyajhabhonekene kinofu kwa bhene, lakini K'yara ikatutobha kwa faida jha tete ili tushirikiajhi bhutakatifu bhwa muene. Ijhelepi adhabu jha jhifurahisya kwa bhwakati obhu.
11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.
Jhijha ni maumifu. Hata naha, baadajhe jhihogola litunda lya amani jha utauwa kwa bhala bhabhamanyisibhu nakhu.
12 Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær,
Henu mujhinulayi mabhoko gha ghatepetili ni kubhomba mafugumilu ghinu ghaghajhele dhaifu kujha ghaghajhele ni nghofu kabhele;
13 og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!
Munyosiaghe map'etelu gha njayu sya muenga, ili kwamba jhejhioha jhaajhe ndemefu ibetalepi kulongosibhwa mu kujhesibhwa lakini abhwesyajhi kuponyesibhwa.
14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
Mulondayi amani ni bhanu bhoha, ni kabhele utakatifu ambabho bila obhu ajhelepi jhaibeta kumbona Bwana.
15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den,
Mujhiaghe bhaangalifu ili kwamba asijhi jhaibeta kubhekibhwa patali ni neema jha K'yara, ni kabhele lisihidi lishina lya bhuchungu lyalibetakutuka ni kusababisya malombosi ni kusitula bhamana.
16 at ikke nogen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett.
Mulangajhi kujha ijhelepi zinaa au munu jha abeli kujha mtauwa kama vile Esau, ambajhe kwa ndabha jha mlo umonga ahemelisi haki jha muene jha kuhogoleka.
17 I vet jo at han og senere, da han vilde arve velsignelsen, blev avvist - for han fant ikke rum for bot - enda han søkte den med tårer.
Kwa kujha mumanyili kujha baadajhe, bho inoghela kurithi baraka, abelekelibhu, kwa ndabha akabhilepi fursa jha kutubu pamonga ni dadi munu, hata ingawa alondili nesu kwa mahosi.
18 For I er ikke kommet til et fjell som en kan ta på med hender, og til brennende ild og til skodde og mørke og uvær,
Kwa kujha mwahidililepi mu kidonda ambakyo kibhwesya kukamulibhwa, kidonda kya kijhaka muoto, ngisi, kudumulibhwa muoyo ni mb'elu.
19 og til basunlyd og røst av ord, slik at de som hørte den, bad at der ikke måtte tales mere til dem;
Mwahidilepi kwa njueghu sya tarumbeta, au kwa malobhi ghaghitokana ni njueghu ambajho jhasababisi khila bhabhap'eliki bhasisomi lilobhi lyolyoha lelakujobhibhwa kwa bhene.
20 for de kunde ikke bære dette bud: Om det så bare er et dyr som rører ved fjellet, skal det stenes,
Kwa kujha bhabhwesilepi kusindamala khela kyakyaamulibhu: “Ikajhiajhi hata mnyama jha ikamula kidonda, lazima atobhibhwayi kwa maganga.”
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
Ghakutisya nesu gha aghabhuene Musa ajobhili, “Nitilili nesu kiasi kya kujhoghaniki”.
22 Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener,
Badala jhiake, muhidili pa kidonda Sayuni ni mu mji bhwa K'yara jha ajhe muomi, Yerusalemu jha kumbinguni, ni kwa malaika elfu kumi bhabhisherekela.
23 til høitidsskaren og menigheten av de førstefødte, som er opskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,
Muhidili mu lukhomanu lya bhahogolenu bha kubhwandelu bhoha bhabhasajilibhu kumbinguni, kwa K'yara hakimu ghwa bhoha, ni roho sya bhatakatifu ambabho bhakamilisibhu.
24 og til Jesus, mellemmann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.
Muhidili kwa Yesu mpatanisi bhwa agano lipya, ni kwa damu jhajhinyunyisibhu ambajho jhijobha manofu matopu kuliko damu jha Habili.
25 Se til at I ikke avviser ham som taler! For slapp ikke hine fri, de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi slippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
Langayi usihidi ukambela mmonga ambajhe ijobha. Kwa kujha kama bhajhepilepi pabhambelili mmonga jha abhaonyili paduniani, kwa bhukweli tubetalepi kujhepa ikajhiajhi tubeta kusanuka patali kuhoma kwa jhola jha ikatuonya kuhoma kummbinguni.
26 Hans røst rystet dengang jorden; men nu har han lovt og sagt: Ennu en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
Kwa bhwakati obhu sauti jha muene jhahugunisi dunia. Lakini henu ahaidi ni kujobha, “Jhakona mara jhenge kabhele nibetalepi kuhugusya dunia jhiene, bali ni mbingu kabhele.”
27 Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved.
Malobhi agha, “Mara jhimonga kabhele,” jhilasya kubhosibhwa kwa fenu fela kabhele fyafilendemesya, efe ndo fenu fela ambavyo fibhombibhu, ili kwamba fenu fela fyafilendemesyalepi fibakilayi.
28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt!
Henu, tujhamb'el'elejhi bhufalme ambabho bhwilendemesya lepi, tuhobhokayi mu hali jha kumwabudu K'yara kwa kujhedekela pamonga ni kutangulila kwa e'khu,
29 For vår Gud er en fortærende ild.
Kwa ndabha K'yara ghwa jhotu ndo muoto bhwa wilya.
