Hebreerne 12
1 Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt,
Hiza, shaarada nu yuushuwan darida hayssa mela markkatti nu matan de7iya gisho nuna dhubbiya ubbaanne oykkidi haariya nagaraa diggidi, nu sinthan de7iya gaadde wothaa genccan woxxoos.
2 idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.
Nu ammanuwas oge dooyidayssanne nu wurssetha poluwakko nuna gathiya Yesuusa bolla nu ayfiyaa wothoos. Yesuusi wodeppe de7iya ufayssaa gisho masqaliya waaya dandda7idi, yeella hayquwa kadhidi, Xoossaafe ushachcha baggan uttis.
3 Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!
Hiza, hintte doccidi ufayssi qanxonna mela nagaranchchota ixuwa dandda7ida Yesuusa qoppite.
4 Ennu har I ikke gjort motstand like til blodet i eders kamp mot synden,
Nagarara de7iya baaxiyan buroo suuthu gussana gakkanaw eqettibeekketa.
5 og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham;
Xoossay ba qaalan, ba naytada hinttena zoridayssa dogideta. “Ta na7aw, Xoossaa seera leqqofa; i nena seeriya wode ufayssi qanxofa.
6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.
Goday ba dosiya uraa seeres; qassi ba na7ada ekkiya ubbaa garaafees” yaagees.
7 Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter?
Xoossay hinttena ba naytada seeriya wode genccite; Aaway seeronna na7i oonee?
8 Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.
Xoossay ba nayta ubbaa seeres; hintte seerettonna ixxiko tuma iya nayta gidonnashin balakko nayta.
9 Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?
Qassi nuna yelida nu aawati nuna seerosona; nukka enttana bonchchoos. Yaatin, nuuni nu ayyaana Aawas waanidi aathi haarettoko?
10 For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.
Hiza, nu aawati banttaw lo77o daanida mela guutha wodes nuna seeridosona. Shin Xoossay nu go77aas, nu iya geeshshatethan shaakettana mela seeres.
11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.
Nuuni seerettiya wode yiloyeesippe attin ufayssenna. Shin guyeppe seeretethaa meezetida asaas seeray, saroy kumida xillotethaa ayfe ayfisees.
12 Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær,
Hiza, hintte arggaacida qesiyanne hintte daaburida gulbbata minthite.
13 og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!
Wobbey paxana melappe attin aathi meqqonna mela hintte tohuwas suure oge giigisite.
14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
Asa ubbaara saro daanawunne geeshshatethan daanaw minnite; geeshshatethi baynna oonikka Godaa be7anaw dandda7enna.
15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den,
Hinttefe oodeskka Xoossaa aadho keehatethay pacconnaada, qassi camo ayfe ayfidi daro asaa tunisiyanne dhayssiya zerethada gidonna mela naagettite.
16 at ikke nogen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett.
Hintte giddon laymatiya asi woykko issi toho miya kathas ba bayratethaa toochchidi bayzida Eesawe mela asi doonna mela naagettite.
17 I vet jo at han og senere, da han vilde arve velsignelsen, blev avvist - for han fant ikke rum for bot - enda han søkte den med tårer.
Guyeppe Eesawey he anjjuwaa ekkanaw koyida wode digettidayssa ereeta. I he anjjuwaa afuthan minnidi koykkoka, demmanaw dandda7ibeenna; I nagaraappe simmanaw qaada demmibeenna.
18 For I er ikke kommet til et fjell som en kan ta på med hender, og til brennende ild og til skodde og mørke og uvær,
Hintte kushen boshettiya Siina deriyakko, eexiya tamaakko, dhumaakko, caaganaakko, gotiyakko,
19 og til basunlyd og røst av ord, slik at de som hørte den, bad at der ikke måtte tales mere til dem;
moyziya waasuwako woykko qaalay si7ettiya bessaako yibeekketa. He qaala si7ida asay hara guzha qaala si7onna mela woossidosona.
20 for de kunde ikke bære dette bud: Om det så bare er et dyr som rører ved fjellet, skal det stenes,
Ays giikko, “Hari attoshin, do7i he deriya bochchiko, shuchchan cadettidi hayqo” yaagida kiitaa entti tookkanaw dandda7ibookkona.
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
He haniyabay daro daganthiyaba gidida gisho Musey, “Taani yashshan kokkoras” yaagis.
22 Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener,
Shin hintte Xiyoone Deriyakko, de7o Xoossay de7iya Yerusalaame katamaakko, issife shiiqidi ufayttiya daro mukulu kiitanchchotakko saluwa yideta.
23 til høitidsskaren og menigheten av de førstefødte, som er opskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,
Entta sunthay salon xaafettida woosa keethaa bayra naytakko, asa ubbaa pirddiya Xoossaakko, polo gidida xillo asaa ayyaanatakko yideta.
24 og til Jesus, mellemmann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.
Ooratha caaquwas giddo gididi sigethiya Yesuusakko, Aabela suuthaafe aadhdhiyabaa odiya wurxettida suuthaakko yideta.
25 Se til at I ikke avviser ham som taler! For slapp ikke hine fri, de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi slippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
Hinttew odiya uraa qaala ixxas goonna mela naagettite. Kaseyssati sa7an gididi odida kiitaa si7onna ixxidi attiboonnabaa gidikko yaatin, salon gididi odiya qaala nuuni ixxas giikko waanidi attanee?
26 Hans røst rystet dengang jorden; men nu har han lovt og sagt: Ennu en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
He wode iya qaalay sa7a qaathis. Shin ha77i taani, “Sa7a xalaala gidonnashin, issi toho zaarada saluwakka qaathana” yaagis.
27 Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved.
“Issi toho zaarada” giya qaalay qaaxxonnobay minnidi daana mela qaaxxiya medhettidabati dhayanayssa bessees.
28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt!
Nuuni qaaxxanaw dandda7onna kawotethaa ekkiya gisho Xoossaa galatoos; Xoossaa ufayssiya ogen bonchchoninne yashshatethan iya goynnos.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
Hiza, nu Xoossay tuma xuuggiya tama.
