Hebreerne 12
1 Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt,
Seeing, therefore, that there is on every side of us such a throng of witnesses, let us also lay aside everything that hinders us, and the sin that clings about us, and run with patient endurance the race that lies before us,
2 idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.
our eyes fixed on Jesus, the leader and perfect example of our faith, who, for the joy that lay before him, endured the cross, heedless of its shame, and now ‘has taken his seat at the right hand’ of the throne of God.
3 Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!
Weigh well the example of him who had to endure such opposition from ‘people who were sinning against themselves,’ so that you should not grow weary or faint-hearted.
4 Ennu har I ikke gjort motstand like til blodet i eders kamp mot synden,
You have not yet, in your struggle with sin, resisted to the death;
5 og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham;
and you have forgotten the encouraging words which are addressed to you as God’s children – ‘My child, think not lightly of the Lord’s discipline, do not despond when he rebukes you;
6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.
For it is him whom he loves that he disciplines, and he chastises every child whom he acknowledges.’
7 Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter?
It is for your discipline that you have to endure all this. God is dealing with you as his children. For where is there a child whom his father does not discipline?
8 Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.
If you are left without that discipline, in which all children share, it shows that you are bastards, and not true children.
9 Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?
Further, when our earthly fathers disciplined us, we respected them. Should we not, then, much rather yield submission to the Father of souls, and live?
10 For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.
Our fathers disciplined us for only a short time and as seemed best to them; but God disciplines us for our true good, to enable us to share his holiness.
11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.
No discipline is pleasant at the time; on the contrary, it is painful. But afterward its fruit is seen in the peacefulness of a righteous life which is the lot of those who have been trained under it.
12 Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær,
Therefore ‘lift again the down-dropped hands and straighten the weakened knees;
13 og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!
make straight paths for your feet,’ so that the lame limb may not be put out of joint, but rather be cured.
14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
Try earnestly to live at peace with everyone, and to attain to that purity without which no one will see the Lord.
15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den,
Take care that no one fails to use the loving help of God, ‘that no bitterness is allowed to take root and spring up, and cause trouble,’ and so poison the whole community.
16 at ikke nogen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett.
Take care that no one becomes immoral, or irreligious like Esau, who sold his birthright for a single meal.
17 I vet jo at han og senere, da han vilde arve velsignelsen, blev avvist - for han fant ikke rum for bot - enda han søkte den med tårer.
For you know that even afterward, when he wished to claim his father’s blessing, he was rejected – for he never found an opportunity to repair his error – though he begged for the blessing with tears.
18 For I er ikke kommet til et fjell som en kan ta på med hender, og til brennende ild og til skodde og mørke og uvær,
It is not to tangible ‘flaming fire’ that you have drawn near, nor to ‘gloom, and darkness, and storm,
19 og til basunlyd og røst av ord, slik at de som hørte den, bad at der ikke måtte tales mere til dem;
and the blast of a trumpet, and an audible voice.’ Those who heard that voice entreated that they might hear no more,
20 for de kunde ikke bære dette bud: Om det så bare er et dyr som rører ved fjellet, skal det stenes,
for they could not bear to think of the command – ‘If even an animal touches the mountain, it is to be stoned to death;’
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
and so fearful was the sight that Moses said – ‘I tremble with fear.’
22 Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener,
No, but it is to Mount Zion that you have drawn near, the city of the living God, the heavenly Jerusalem, to countless hosts of angels,
23 til høitidsskaren og menigheten av de førstefødte, som er opskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,
to the festal gathering and assemblage of God’s firstborn whose names are enrolled in heaven, to God the judge of all people, to the spirits of the righteous who have attained perfection,
24 og til Jesus, mellemmann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.
to Jesus, the intermediary of a new covenant, and to the sprinkled blood that tells of better things than the blood of Abel.
25 Se til at I ikke avviser ham som taler! For slapp ikke hine fri, de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi slippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
Beware how you refuse to hear him who is speaking. For, if the Israelites did not escape punishment, when they refused to listen to him who taught them on earth the divine will, far worse will it be for us, if we turn away from him who is teaching us from heaven.
26 Hans røst rystet dengang jorden; men nu har han lovt og sagt: Ennu en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
Then his voice shook the earth, but now his declaration is – ‘Still once more I will cause not only the earth to tremble, but also the heavens.’
27 Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved.
And those words ‘still once more’ indicate the passing away of all that is shaken – that is, of all created things – in order that only what is unshaken may remain.
28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt!
Therefore, let us, who have received a kingdom that cannot be shaken, be thankful, and so offer acceptable worship to God, with awe and the deepest respect.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
For our God is ‘a consuming fire.’
