Hebreerne 12
1 Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt,
Seeing then that we are encircled with this great cloud of witnesses, let us also lay aside every weight, and the sin that clings about us. Let us run with patience the race that is set before us,
2 idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.
looking unto Jesus, the pioneer and perfecter of our faith, who for the joy that was set before him endured a cross, despising shame, and has now taken his seat at the right hand of the throne of God.
3 Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!
Compare yourselves with him who endured such hostility against himself at the hands of sinners, lest you grow weary, fainting in your souls.
4 Ennu har I ikke gjort motstand like til blodet i eders kamp mot synden,
Not yet have you resisted unto blood in your fight against sin;
5 og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham;
and have you forgotten the exhortation which reasons with you as sons? My son, do not despise the training of the Lord, Nor faint when he corrects you;
6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.
For it is those whom he loves that he disciplines, And he scourges every son whom he acknowledges.
7 Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter?
It is for discipline that you are enduring these sufferings. God is dealing with you as sons. For what son is there whom his father does not discipline?
8 Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.
If you are left without discipline, in which all children share, then are you bastards and not sons.
9 Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?
Furthermore, our earthly fathers used to discipline us, and we gave them reverence. Shall we not much rather be in subjection to the Father of spirits, and live?
10 For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.
For they only disciplined us for a few days, as seemed good to them; but he does it for our profit, that we may share his holiness.
11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.
Now no discipline seems for the present to be joyous, but grievous; but afterward it yields the peaceable fruits of righteousness to those who have been trained under it.
12 Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær,
Wherefore lift up your listless hands, strengthen your feeble knees;
13 og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!
make straight path for your feet, so that what is lame may not be put out of joint, but rather be healed.
14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
Run swiftly after peace with all men, and holiness, without which no man shall see the Lord.
15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den,
Look carefully that there be no one who falls back from the grace of God; that no root of bitterness springs up to trouble you, and by its means many become defiled.
16 at ikke nogen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett.
Take care lest there be any fornicator or scorner like Esau among you, who for one meal sold his birthright.
17 I vet jo at han og senere, da han vilde arve velsignelsen, blev avvist - for han fant ikke rum for bot - enda han søkte den med tårer.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; he found no room for repentance, though he sought it earnestly, with tears.
18 For I er ikke kommet til et fjell som en kan ta på med hender, og til brennende ild og til skodde og mørke og uvær,
For you are not come to a palpable and enkindled fire,
19 og til basunlyd og røst av ord, slik at de som hørte den, bad at der ikke måtte tales mere til dem;
nor to gloom and darkness and tempest and the blare of a trumpet and an audible voice. Those who heard that voice entreated that no word more should be spoken to them.
20 for de kunde ikke bære dette bud: Om det så bare er et dyr som rører ved fjellet, skal det stenes,
For they could not endure that which was enjoined, Even if a wild beast touches the mountain it shall be stoned to death;
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
and so terrible was the scene that Moses said, I exceedingly fear and tremble.
22 Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener,
On the contrary you are come to Mount Zion, the city of the living God, the heavenly Jerusalem, to innumerable hosts of angels,
23 til høitidsskaren og menigheten av de førstefødte, som er opskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,
to the festal assemblage and church of the firstborn, registered in heaven, to a Judge who is God of all, to the spirits of just men made perfect,
24 og til Jesus, mellemmann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.
to Jesus the Mediator of the New Covenant, and to his sprinkled Blood whose message cries louder than that of Abel.
25 Se til at I ikke avviser ham som taler! For slapp ikke hine fri, de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi slippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
See that you do not refuse him who is speaking. For if they did not escape punishment when they refused to listen to their instructor on earth, much less shall we escape if we turn away from him who is teaching us from heaven;
26 Hans røst rystet dengang jorden; men nu har han lovt og sagt: Ennu en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
whose voice then shook the earth, but now he has promised, saying, Once again, once for all, I make not only earth, but heaven also to tremble.
27 Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved.
That phrase, "Once again," signifies the removal of the things which can be shaken, created things, in order that the things which cannot be shaken may remain.
28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt!
Wherefore since we are receiving a kingdom which is unshakable, let us give thanks, and so offer acceptable worship to God, with holy awe and fear,
29 For vår Gud er en fortærende ild.
FOR INDEED OUR GOD IS A CONSUMING FIRE.
