< Hebreerne 12 >
1 Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt,
For that reason, since we are surrounded by such a great crowd of people who gave evidence of their trust in God, let's get rid of everything that holds us back, the seductive sins that trip us up, and let's keep on running the race placed before us.
2 idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.
We should keep on looking to Jesus, the one who begins and completes our trust in God. Because of the joy ahead of him Jesus endured the cross, disregarding its shame, and sat down at the right hand of God's throne.
3 Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!
Think about Jesus who endured such hostility from sinful people so you don't grow tired and become discouraged.
4 Ennu har I ikke gjort motstand like til blodet i eders kamp mot synden,
Your resistance so far hasn't cost you blood as you fight against sin.
5 og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham;
Have you forgotten God's appeal to you when he reasons with you as his children? He says, “My child, don't treat the Lord's discipline lightly, and don't give up when he corrects you either.
6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.
The Lord disciplines everyone he loves, and he punishes everyone he welcomes as his child.”
7 Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter?
Be patient as you experience God's discipline because he is treating you as his children. What child doesn't experience a father's discipline?
8 Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.
If you are not disciplined, (which everyone has experienced), then you are illegitimate and not true children.
9 Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?
For if we respected our earthly fathers who disciplined us, shouldn't we even more be subject to the discipline of our spiritual Father which leads to life?
10 For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.
They disciplined us for a short while as they thought appropriate, but God does so for our benefit in order that we can share his holy character.
11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.
When it happens, all discipline seems painful and not something to be happy about. But later on it produces peace in those who have been trained in this way so that they do what is good and right.
12 Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær,
So strengthen your feeble hands, and your weak knees!
13 og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!
Make straight paths to walk on, so that those who are crippled won't lose their way, but will be healed.
14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
Do your best to live in peace with everybody, and look for holiness—if you don't have this you won't see the Lord.
15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den,
Make sure that none of you lack God's grace, in case some cause of bitterness arises to give trouble and end up corrupting many of you.
16 at ikke nogen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett.
Make sure there's nobody who is sexually immoral, or irreligious, like Esau was. He sold his birthright for a single meal.
17 I vet jo at han og senere, da han vilde arve velsignelsen, blev avvist - for han fant ikke rum for bot - enda han søkte den med tårer.
You remember that even when he wanted to receive the blessing later on he was refused. Even though he really tried, and cried hard, Esau couldn't change what he had done.
18 For I er ikke kommet til et fjell som en kan ta på med hender, og til brennende ild og til skodde og mørke og uvær,
You haven't arrived at a physical mountain that can be touched, that burned with fire, to a stormy place of black darkness,
19 og til basunlyd og røst av ord, slik at de som hørte den, bad at der ikke måtte tales mere til dem;
where the sound of a trumpet and a voice speaking was heard—and those who heard the voice begged never to hear it speak to them again.
20 for de kunde ikke bære dette bud: Om det så bare er et dyr som rører ved fjellet, skal det stenes,
For they couldn't take what they were told to do, such as, “Even if a farm animal touches the mountain, it must be stoned to death.”
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
The sight was so terrifying that Moses himself said, “I'm so scared I'm shaking!”
22 Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener,
But you have arrived at Mount Zion, the city of the living God, heavenly Jerusalem, with its thousands and thousands of angels.
23 til høitidsskaren og menigheten av de førstefødte, som er opskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,
You have come to the church of the firstborn whose names are written down in heaven, to God, the judge of everyone, and to those good people whose lives are complete.
24 og til Jesus, mellemmann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.
You have come to Jesus, who shares with us the new agreed relationship, to the sprinkled blood that means more than that of Abel.
25 Se til at I ikke avviser ham som taler! For slapp ikke hine fri, de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi slippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
Make sure you don't reject the one who is speaking! If they didn't escape when they rejected God on earth, it is even more certain that we won't escape if we turn away from God who warns us from heaven!
26 Hans røst rystet dengang jorden; men nu har han lovt og sagt: Ennu en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
Back then God's voice shook the earth, but his promise is now: “One more time I'm going to shake not only the earth, but heaven too.”
27 Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved.
This expression, “one more time,” indicates that all creation that is shaken is removed so that everything that is not shaken may remain.
28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt!
Since we're receiving a kingdom that cannot be shaken, let us have a gracious attitude, so we can serve God in a way that pleases him, with reverence and respect.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
For “our God is a fire that consumes.”