Hebreerne 10

1 For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.

Pois a lei, tendo uma sombra do bem a vir, não a própria imagem das coisas, nunca poderá com os mesmos sacrifícios ano após ano, que eles oferecem continuamente, aperfeiçoar aqueles que se aproximam.

2 Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.

Ou então não teriam deixado de ser oferecidos, porque os adoradores, uma vez limpos, não teriam tido mais consciência dos pecados?

3 Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;

Mas nesses sacrifícios há uma lembrança anual dos pecados.

4 for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.

Pois é impossível que o sangue de touros e caprinos tire os pecados.

5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;

Portanto, quando ele vem ao mundo, diz ele, “Você não desejava sacrifício e oferta, mas você preparou um corpo para mim.

6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.

Você não teve prazer em holocaustos e sacrifícios inteiros pelo pecado.

7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.

Então eu disse: 'Eis que eu vim (no rolo do livro está escrito a meu respeito) para fazer tua vontade, ó Deus”.

8 Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -

Previously dizendo: “Sacrifícios e ofertas e holocaustos inteiros e sacrifícios pelo pecado que você não desejou, nem teve prazer neles” (aqueles que são oferecidos de acordo com a lei),

9 så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,

então ele disse: “Eis que eu vim para fazer a sua vontade”. Ele tira o primeiro, para estabelecer o segundo,

10 og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.

pelo qual teremos sido santificados através da oferta do corpo de Jesus Cristo de uma vez por todas.

11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;

Cada sacerdote de fato permanece de pé dia após dia servindo e oferecendo muitas vezes os mesmos sacrifícios, que nunca podem tirar os pecados,

12 men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,

mas ele, quando ofereceu um sacrifício pelos pecados para sempre, sentou-se à direita de Deus,

13 og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;

a partir daquele momento, esperando até que seus inimigos fossem feitos o escabelo dos pés.

14 for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

Pois por uma oferta ele aperfeiçoou para sempre aqueles que estão sendo santificados.

15 Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:

O Espírito Santo também nos testifica, pois depois de dizer,

16 Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,

“Este é o convênio que farei com eles depois daqueles dias”, diz o Senhor, “Vou colocar minhas leis no coração deles, Também vou escrevê-los em sua mente”. então ele diz,

17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.

“Não me lembrarei mais de seus pecados e suas iniqüidades”.

18 Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.

Agora, onde há remissão destes, não há mais oferta pelo pecado.

19 Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,

Tendo portanto, irmãos, a audácia de entrar no lugar santo pelo sangue de Jesus,

20 som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,

pelo caminho que ele nos dedicou, um caminho novo e vivo, através do véu, ou seja, sua carne,

21 og da vi har en stor prest over Guds hus,

e tendo um grande sacerdote sobre a casa de Deus, os

22 så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;

let se aproximam com um coração verdadeiro em plenitude de fé, tendo nosso coração salpicado de uma consciência má e tendo nosso corpo lavado com água pura, os

23 la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -

let mantêm firme a confissão de nossa esperança sem vacilar; pois aquele que prometeu é fiel.

24 og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,

Let considera como provocar uns aos outros ao amor e às boas obras,

25 og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.

não abandonando nossa própria montagem, como é costume de alguns, mas exortando uns aos outros, e tanto mais quanto você vê que o Dia se aproxima.

26 For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,

Pois se pecarmos voluntariamente após termos recebido o conhecimento da verdade, não resta mais um sacrifício pelos pecados,

27 men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.

mas uma certa expectativa temerosa de julgamento, e uma ferocidade de fogo que devorará os adversários.

28 Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;

Um homem que desrespeita a lei de Moisés, morre sem compaixão pela palavra de duas ou três testemunhas.

29 hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?

Quão pior castigo você acha que ele será julgado digno de quem pisou o Filho de Deus, e contou o sangue do pacto com o qual foi santificado uma coisa profana, e insultou o Espírito de graça?

30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.

Pois nós conhecemos aquele que disse: “A vingança me pertence”. Eu retribuirei”, diz o Senhor. Mais uma vez, “O Senhor julgará seu povo”.

31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

É uma coisa temerosa cair nas mãos do Deus vivo.

32 Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,

Mas lembre-se dos dias anteriores, nos quais, depois de iluminado, você passou por uma grande luta contra o sofrimento:

33 idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.

em parte, sendo exposto tanto a reprovações quanto a opressões, e em parte, tornando-se partícipe daqueles que foram tratados assim.

34 For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.

Pois ambos tiveram compaixão de mim em minhas correntes e aceitaram com alegria a pilhagem de seus bens, sabendo que têm para si mesmos um bem melhor e um bem duradouro nos céus.

35 Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!

Portanto, não joguem fora sua ousadia, que tem uma grande recompensa.

36 For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.

Pois você precisa de perseverança para que, tendo feito a vontade de Deus, possa receber a promessa.

37 For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;

“Em muito pouco tempo, Aquele que vier virá e não esperará.

38 men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.

Mas o justo viverá pela fé. Se ele se retrai, minha alma não tem prazer nele”.

39 Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.

Mas não somos daqueles que se encolhem de volta à destruição, mas daqueles que têm fé na salvação da alma.