Hebreerne 10
1 For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.
Umbram enim habens lex futurorum bonorum, non ipsam imaginem rerum: per singulos annos eisdem ipsis hostiis, quas offerunt indesinenter, numquam potest accedentes perfectos facere:
2 Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.
alioquin cessassent offerri: ideo quod nullam haberent ultra conscientiam peccati, cultores semel mundati:
3 Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;
sed in ipsis commemoratio peccatorum per singulos annos fit.
4 for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
impossibile enim est sanguine taurorum et hircorum auferri peccata.
5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
Ideo ingrediens mundum dicit: Hostiam, et oblationem noluisti: corpus autem aptasti mihi:
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
holocautomata pro peccato non tibi placuerunt.
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.
Tunc dixi: Ecce venio: in capite libri scriptum est de me: Ut faciam, Deus, voluntatem tuam.
8 Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -
Superius dicens: Quia hostias, et oblationes, et holocautomata pro peccato noluisti, nec placita sunt tibi, quæ secundum legem offeruntur,
9 så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,
tunc dixi: Ecce venio, ut faciam, Deus, voluntatem tuam: aufert primum, ut sequens statuat.
10 og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.
In qua voluntate sanctificati sumus per oblationem corporis Iesu Christi semel.
11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;
Et omnis quidem sacerdos præsto est quotidie ministrans, et easdem sæpe offerens hostias, quæ numquam possunt auferre peccata:
12 men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,
hic autem unam pro peccatis offerens hostiam, in sempiternum sedet in dextera Dei,
13 og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;
de cetero expectans donec ponantur inimici eius scabellum pedum eius.
14 for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
Una enim oblatione, consummavit in sempiternum sanctificatos.
15 Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:
Contestatur autem nos et Spiritus sanctus. Postquam enim dixit:
16 Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,
Hoc autem testamentum, quod testabor ad illos post dies illos, dicit Dominus, Dando leges meas in cordibus eorum, et in mentibus eorum superscribam eas:
17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.
et peccatorum, et iniquitatum eorum iam non recordabor amplius.
18 Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.
Ubi autem horum remissio: iam non est oblatio pro peccato.
19 Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,
Habentes itaque fratres fiduciam in introitu sanctorum in sanguine Christi,
20 som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,
quam initiavit nobis viam novam, et viventem per velamen, id est, carnem suam,
21 og da vi har en stor prest over Guds hus,
et sacerdotem magnum super domum Dei:
22 så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;
accedamus cum vero corde in plenitudine fidei, aspersi corda a conscientia mala, et abluti corpus aqua munda,
23 la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -
teneamus spei nostræ confessionem indeclinabilem, (fidelis enim est qui repromisit),
24 og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
et consideremus invicem in provocationem charitatis, et bonorum operum:
25 og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.
non deserentes collectionem nostram, sicut consuetudinis est quibusdam, sed consolantes, et tanto magis quanto videritis appropinquantem diem.
26 For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,
Voluntarie enim peccantibus nobis post acceptam notitiam veritatis, iam non relinquitur pro peccatis hostia,
27 men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.
terribilis autem quædam expectatio iudicii, et ignis æmulatio, quæ consumptura est adversarios.
28 Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;
Irritam quis faciens legem Moysi, sine ulla miseratione duobus vel tribus testibus moritur:
29 hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?
quanto magis putatis deteriora mereri supplicia qui filium Dei conculcaverit, et sanguinem testamenti pollutum duxerit, in quo sanctificatus est, et spiritui gratiæ contumeliam fecerit?
30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.
Scimus enim qui dixit: Mihi vindicta, et ego retribuam. Et iterum: Quia iudicabit Dominus populum suum.
31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
Horrendum est incidere in manus Dei viventis.
32 Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,
Rememoramini autem pristinos dies, in quibus illuminati, magnum certamen sustinuistis passionum:
33 idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.
et in altero quidem opprobriis, et tribulationibus spectaculum facti: in altero autem socii taliter conversantium effecti.
34 For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.
Nam et vinctis compassi estis, et rapinam bonorum vestrorum cum gaudio suscepistis, cognoscentes vos habere meliorem, et manentem substantiam.
35 Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!
Nolite itaque amittere confidentiam vestram, quæ magnam habet remunerationem.
36 For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.
Patientia enim vobis necessaria est: ut voluntatem Dei facientes, reportetis promissionem.
37 For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;
Adhuc enim modicum aliquantulum, qui venturus est, veniet, et non tardabit.
38 men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.
iustus autem meus ex fide vivit. quod si subtraxerit se, non placebit animæ meæ.
39 Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
Nos autem non sumus subtractionis filii in perditionem, sed fidei in acquisitionem animæ.
