< Hebreerne 10 >
1 For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.
For the law having a shadow of the good [things] to come, not the very image of the things, they can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect them that draw nigh.
2 Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.
Else would they not have ceased to be offered, because the worshippers, having been once cleansed, would have had no more conscience of sins?
3 Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;
But in those [sacrifices] there is a remembrance made of sins year by year.
4 for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
For it is impossible that the blood of bulls and goats should take away sins.
5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
Wherefore when he cometh into the world, he saith, Sacrifice and offering thou wouldest not, But a body didst thou prepare for me;
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
In whole burnt offerings and [sacrifices] for sin thou hadst no pleasure:
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.
Then said I, Lo, I am come (In the roll of the book it is written of me) To do thy will, O God.
8 Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -
Saying above, Sacrifices and offerings and whole burnt offerings and [sacrifices] for sin thou wouldest not, neither hadst pleasure therein (the which are offered according to the law),
9 så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,
then hath he said, Lo, I am come to do thy will. He taketh away the first, that he may establish the second.
10 og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.
By which will we have been sanctified through the offering of the body of Jesus Christ once for all.
11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;
And every priest indeed standeth day by day ministering and offering oftentimes the same sacrifices, the which can never take away sins:
12 men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,
but he, when he had offered one sacrifice for sins for ever, sat down on the right hand of God;
13 og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;
from henceforth expecting till his enemies be made the footstool of his feet.
14 for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
For by one offering he hath perfected for ever them that are sanctified.
15 Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:
And the Holy Ghost also beareth witness to us: for after he hath said,
16 Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,
This is the covenant that I will make with them After those days, saith the Lord; I will put my laws on their heart, And upon their mind also will I write them; [then saith he],
17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.
And their sins and their iniquities will I remember no more.
18 Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.
Now where remission of these is, there is no more offering for sin.
19 Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,
Having therefore, brethren, boldness to enter into the holy place by the blood of Jesus,
20 som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,
by the way which he dedicated for us, a new and living way, through the veil, that is to say, his flesh;
21 og da vi har en stor prest over Guds hus,
and [having] a great priest over the house of God;
22 så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;
let us draw near with a true heart in fulness of faith, having our hearts sprinkled from an evil conscience, and our body washed with pure water:
23 la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -
let us hold fast the confession of our hope that it waver not; for he is faithful that promised:
24 og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
and let us consider one another to provoke unto love and good works;
25 og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.
not forsaking the assembling of ourselves together, as the custom of some is, but exhorting [one another]; and so much the more, as ye see the day drawing nigh.
26 For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,
For if we sin wilfully after that we have received the knowledge of the truth, there remaineth no more a sacrifice for sins,
27 men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.
but a certain fearful expectation of judgment, and a fierceness of fire which shall devour the adversaries.
28 Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;
A man that hath set at nought Moses’ law dieth without compassion on [the word of] two or three witnesses:
29 hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?
of how much sorer punishment, think ye, shall he be judged worthy, who hath trodden under foot the Son of God, and hath counted the blood of the covenant, wherewith he was sanctified, an unholy thing, and hath done despite unto the Spirit of grace?
30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.
For we know him that said, Vengeance belongeth unto me, I will recompense. And again, The Lord shall judge his people.
31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
It is a fearful thing to fall into the hands of the living God.
32 Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,
But call to remembrance the former days, in which, after ye were enlightened, ye endured a great conflict of sufferings;
33 idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.
partly, being made a gazingstock both by reproaches and afflictions; and partly, becoming partakers with them that were so used.
34 For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.
For ye both had compassion on them that were in bonds, and took joyfully the spoiling of your possessions, knowing that ye yourselves have a better possession and an abiding one.
35 Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!
Cast not away therefore your boldness, which hath great recompense of reward.
36 For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.
For ye have need of patience, that, having done the will of God, ye may receive the promise.
37 For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;
For yet a very little while, He that cometh shall come, and shall not tarry.
38 men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.
But my righteous one shall live by faith: And if he shrink back, my soul hath no pleasure in him.
39 Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
But we are not of them that shrink back unto perdition; but of them that have faith unto the saving of the soul.