Hebreerne 10
1 For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.
For the law having a shadow of the good things to come, not the very image of the things; by the selfsame sacrifices which they offer continually every year, can never make the comers thereunto perfect:
2 Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.
For then they would have ceased to be offered: because the worshippers once cleansed should have no conscience of sin any longer:
3 Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;
But in them there is made a commemoration of sins every year.
4 for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
For it is impossible that with the blood of oxen and goats sin should be taken away.
5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
Wherefore when he cometh into the world, he saith: Sacrifice and oblation thou wouldest not: but a body thou hast fitted to me:
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
Holocausts for sin did not please thee.
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.
Then said I: Behold I come: in the head of the book it is written of me: that I should do thy will, O God.
8 Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -
In saying before, Sacrifices, and oblations, and holocausts for sin thou wouldest not, neither are they pleasing to thee, which are offered according to the law.
9 så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,
Then said I: Behold, I come to do thy will, O God: he taketh away the first, that he may establish that which followeth.
10 og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.
In the which will, we are sanctified by the oblation of the body of Jesus Christ once.
11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;
And every priest indeed standeth daily ministering, and often offering the same sacrifices, which can never take away sins.
12 men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,
But this man offering one sacrifice for sins, for ever sitteth on the right hand of God,
13 og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;
From henceforth expecting, until his enemies be made his footstool.
14 for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
For by one oblation he hath perfected for ever them that are sanctified.
15 Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:
And the Holy Ghost also doth testify this to us. For after that he said:
16 Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,
And this is the testament which I will make unto them after those days, saith the Lord. I will give my laws in their hearts, and on their minds will I write them:
17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.
And their sins and iniquities I will remember no more.
18 Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.
Now where there is a remission of these, there is no more an oblation for sin.
19 Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,
Having therefore, brethren, a confidence in the entering into the holies by the blood of Christ;
20 som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,
A new and living way which he hath dedicated for us through the veil, that is to say, his flesh,
21 og da vi har en stor prest over Guds hus,
And a high priest over the house of God:
22 så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;
Let us draw near with a true heart in fulness of faith, having our hearts sprinkled from an evil conscience, and our bodies washed with clean water.
23 la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -
Let us hold fast the confession of our hope without wavering (for he is faithful that hath promised),
24 og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
And let us consider one another, to provoke unto charity and to good works:
25 og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.
Not forsaking our assembly, as some are accustomed; but comforting one another, and so much the more as you see the day approaching.
26 For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,
For if we sin wilfully after having the knowledge of the truth, there is now left no sacrifice for sins,
27 men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.
But a certain dreadful expectation of judgment, and the rage of a fire which shall consume the adversaries.
28 Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;
A man making void the law of Moses, dieth without any mercy under two or three witnesses:
29 hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?
How much more, do you think he deserveth worse punishments, who hath trodden under foot the Son of God, and hath esteemed the blood of the testament unclean, by which he was sanctified, and hath offered an affront to the Spirit of grace?
30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.
For we know him that hath said: Vengeance belongeth to me, and I will repay. And again: The Lord shall judge his people.
31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
It is a fearful thing to fall into the hands of the living God.
32 Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,
But call to mind the former days, wherein, being illuminated, you endured a great fight of afflictions.
33 idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.
And on the one hand indeed, by reproaches and tribulations, were made a gazingstock; and on the other, became companions of them that were used in such sort.
34 For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.
For you both had compassion on them that were in bands, and took with joy the being stripped of your own goods, knowing that you have a better and a lasting substance.
35 Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!
Do not therefore lose your confidence, which hath a great reward.
36 For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.
For patience is necessary for you; that, doing the will of God, you may receive the promise.
37 For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;
For yet a little and a very little while, and he that is to come, will come, and will not delay.
38 men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.
But my just man liveth by faith; but if he withdraw himself, he shall not please my soul.
39 Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
But we are not the children of withdrawing unto perdition, but of faith to the saving of the soul.
