< Hebreerne 1 >

1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,
Mu zikhumbu ziwombo ayi mu zinzila ziwombo, Nzambi wuyolukila mutsi khulu, bakulu beto mu nzila yi mimbikudi.
2 så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)
Vayi mu bilumbu biabi bi tsuka Nzambi wutuyolukila mu Muanꞌandi, mutu wowo kabieka mvingidi wu bima bioso ayi mu niandi kavangila bima bioso. (aiōn g165)
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
Muana beni wulembo monikisa lezama ku nkembo wu Nzambi ayi niandi mfikula yimonisa bumboti bumutu buandi. Niandi weta kindisa bima bioso mu mambu mandi ma lulendo. Bu kamanisa kubika tsukudulu yi masumu; buna wuvuanda ku Diyilu va koko ku lubakala lu Nzambi, nkua ngolo yoso.
4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
Buna niandi wulutila zimbasi mu luvalu bila dizina di katambula dilutidi dizina di zimbasi.
5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
Muaki kuidi mbasi mbi yoyi Nzambi kakamba: ngeyo widi Muanꞌama, minu ndibutidi mu lumbu kiaki Voti diaka: Minu ndiela ba dise diandi ayi niandi wela ba muanꞌama e?
6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
Bosi bu kakotisa mutu wutheti wu butuka va nza, wubuela tuba ti: Bika zimbasi zioso zi Nzambi zifukama va ntualꞌandi.
7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
Mu diambu di zimbasi, niandi wutuba ti: Niandi wunkitulanga zimbasi ziandi phemo ayi bisadi biandi minlaki mi mbazu.
8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)
Vayi mu diambu di Muana, niandi wutuba ti: A Nzambi, kundu kiaku ki kipfumu kinzinganga mu zithangu zioso. Nkawꞌaku wu busonga widi nkawa wu kipfumu. (aiōn g165)
9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
Wunzolanga masonga vayi wunlendanga mambimbi. Diawu Nzambi, Nzambi aku, kasobudila ayi kamonisa khini yi nzitusu viokila yoyi kamonisa bakundi baku.
10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
Wubuela diaka: A Pfumu, va thonono ngeyo wuvanga zifundasio zi ntoto ayi diyilu divangulu mu mioko miaku.
11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
Biela bungana vayi ngeyo wela zinga mu mimvu mi kamimani; Biela nuna banga minledi.
12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
Wela bizinga banga bu nzingulungu nledi ayi biela sienza vayi ngeyo wusienzanga ko ayi mimvu miaku milendi suka ko!
13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
Ayi kuidi mbasi mbi katuba ti: Vuanda va lubakala luama nate ndiela mana kitula bambeni ziaku diatulu ki malu maku.
14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
A ziawu zisi ko ziphevi zinsadilanga Nzambi, zifidusu mu diambu di sadila batu bobo bela vinginina kiuka ki phulusu e?

< Hebreerne 1 >