Hebreerne 1
1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,
IN many ways, and many forms, God anciently conversed with our fathers, by the prophets:
2 så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)
But in these latter days, he hath conversed with us, by his Son; whom he hath constituted heir of all things, and by whom he made the worlds; (aiōn g165)
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
who is the splendor of his glory, and the image of himself, and upholdeth all by the energy of his word; and by himself he made a purgation of sins, and sat down on the right hand of the Majesty on high.
4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
And he is altogether superior to the angels, as he hath also inherited a name which excelleth theirs.
5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
For to which of the angels did God ever say, Thou art my SON, this day have I begotten thee? And again, I will be to him a Father, and he shall be to me a Son?
6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
And again, when bringing the first begotten into the world, he said: Let all the angels of God worship him.
7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
But of the angels he thus said: Who made his angels a wind, and his ministers a flaming fire.
8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)
But of the Son he said: Thy throne, O God, is for ever and ever; a righteous sceptre is the sceptre of thy kingdom. (aiōn g165)
9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
Thou hast loved rectitude, and hated iniquity; therefore God, thy God, hath anointed thee with the oil of gladness more than thy associates.
10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
And again, Thou hast from the beginning laid the foundations of the earth, and the heavens are the work of thy hands:
11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
they will pass away, but thou endurest; and they all, like a robe, wax old;
12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
and like a cloak, thou wilt fold them up. They will be changed; but thou wilt be as thou art, and thy years will not be finished.
13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
And to which of the angels did he ever say: Sit thou at my right hand, until I shall place thy enemies a footstool under thy feet?
14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
Are they not all spirits of ministration, who are sent to minister on account of them that are to inherit life?
