Hebreerne 1
1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,
In many parts and many ways, God, having spoken long ago to the fathers by the prophets,
2 så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)
in these last days speaks to us in [His] Son, whom He appointed heir of all things, through whom He also made the ages; (aiōn g165)
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
who being the brightness of the glory, and the impress of His subsistence, bearing up also all things by the saying of His might—having made a cleansing of our sins through Himself, sat down at the right hand of the Greatness in the highest,
4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
having become so much better than the messengers, as He inherited a more excellent name than them.
5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
For to which of the messengers did He ever say, “You are My Son—today I have begotten You?” And again, “I will be to Him for a Father, and He will be to Me for a Son?”
6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
And when again He may bring the firstborn into the world, He says, “And let them worship Him—all messengers of God”;
7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
and to the messengers, indeed, He says, “The [One] who is making His messengers spirits, and His ministers a flame of fire”;
8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)
but to the Son: “Your throne, O God, [is] throughout the age of the age; The scepter of righteousness [is the] scepter of Your kingdom; (aiōn g165)
9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
You loved righteousness, and hated lawlessness; Because of this He anointed You—God, Your God—With oil of gladness above Your partners”;
10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
and, “You, LORD, founded the earth at the beginning, And the heavens are a work of Your hands.
11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
These will perish, but You remain, And all will become old as a garment,
12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
And You will roll them together as a mantle, and they will be changed, But You are the same, and Your years will not fail.”
13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
And to which of the messengers did He ever say, “Sit at My right hand, Until I may make Your enemies Your footstool?”
14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
Are they not all spirits of service—being sent forth for ministry because of those about to inherit salvation?
