< Hebreerne 1 >

1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,
In many places and in many ways, in past times, God spoke to the fathers through the Prophets;
2 så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)
lastly, in these days, he has spoken to us through the Son, whom he appointed as the heir of all things, and through whom he made the world. (aiōn g165)
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
And since the Son is the brightness of his glory, and the figure of his substance, and is carrying all things by the Word of his virtue, thereby accomplishing a purging of sins, he sits at the right hand of Majesty on high.
4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
And having been made so much better than the Angels, he has inherited a name so much greater than theirs.
5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
For to which of the Angels has he ever said: “You are my Son; today have I begotten you?” Or again: “I will be a Father to him, and he shall be a Son to me?”
6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
And again, when he brings the only-begotten Son into the world, he says: “And let all the Angels of God adore him.”
7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
And about the Angels, certainly, he says: “He makes his Angels spirits, and his ministers a flame of fire.”
8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)
But about the Son: “Your throne, O God, is forever and ever. The scepter of your kingdom is a scepter of equity. (aiōn g165)
9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
You have loved justice, and you have hated iniquity. Because of this, God, your God, has anointed you with the oil of exultation, above your companions.”
10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
And: “In the beginning, O Lord, you founded the earth. And the heavens are the work of your hands.
11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
These shall pass away, but you will remain. And all will grow old like a garment.
12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
And you will change them like a cloak, and they shall be changed. Yet you are ever the same, and your years will not diminish.”
13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
But to which of the Angels has he ever said: “Sit at my right hand, until I make your enemies your footstool?”
14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
Are they not all spirits of ministration, sent to minister for the sake of those who shall receive the inheritance of salvation?

< Hebreerne 1 >