< Habakuk 1 >

1 Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.
Hina Gode da balofede dunu Ha: bagage ema sia: ne iasu iasi.
2 Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke.
“Hina Gode! Na da habowali seda Dima fidima: ne wema: bela: ? Ba: bilone dunu da ninima bagadewane gegene nimi daha. Di da habogala na wesu nabalu, nini gaga: ma: bela: ?
3 Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.
Dia da abuliba: le na da bidi hamosu bagadedafa ba: ma: ne hamosala: ? Dia da abuliba: le agoai wadela: i hamosu hou udigili ba: lala: ? Gugunufinisisu hou amola gegene nimi dasu hou huluane da na sisiga: sa. Amola gegesudafa amola sia: ga gegesu da soge huluane nabalesi diala.
4 Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt.
Fofada: su hou da gasa hame amola hamedei agoane ba: sa. Moloidafa hou hamobe da hamedafa ba: sa. Wadela: i hamosu dunu da moloidafa hamosu dunu ilima osa: le heda: sa. Amaiba: le, moloidafa fofada: su da wadela: lesi dagoi ba: sa.
5 Se eder omkring blandt folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager - I skulde ikke tro den når den blev fortalt.
Amalalu, Hina Gode da Ea fi dunu ilima amane sia: i, “Dilia fifi asi gala huluane dilima sisiga: i dialebe, amo mae fisili, ba: laloma. Amasea, dilia da fofogadigimu. Bai, Na da hou bagade hamomu. Amola dilia da amo hamobe dilia gega nabimu ganiaba, dafawaneyale hame dawa: la: loba. Amaiba: le, ba: laloma!
6 For se, jeg lar kaldeerne reise sig, det ville og voldsomme folk, som farer frem så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til.
Ba: bilone dunu da nimi bagade dodona: gi dunu. Amo dunu fi da eno osobo bagade fi ouligimusa: , Na da ilima gasa iaha. Ilia da eno soge hasanasimusa: , osobo bagadeba: le mogodigili ahoa.
7 Fryktelig og forferdelig er det; fra sig selv henter det sin rett og sin høihet.
Ilia habi ahoasea, dunu huluane da beda: gia: sa. Ilia da gasa fili, ilisu da ouligisu hou gagui dagoi dawa: lala.
8 Dets hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om aftenen; dets ryttere sprenger frem, dets ryttere kommer langt borte fra, de flyver som en ørn når den styrter sig over sitt rov.
Ilia hosi ilia hehenasu hou da ‘lebade’ ea hehenasu baligisa, amola ilia ougi hou da wufi wa: me ea ha: iba: le ougi baligisa. Ilia hosi da: iya fila heda: i dadi gagui dunu da soge badilia amoga manebe ba: sa. Ilia hosi da osoba gidilagidilasa. Ilia da buhibaga sage famusa: dabe, amo defele, gogili daha.
9 Alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand.
Ilia dadi gagui wa: i da gegene nimi dahawane midadi mogodigili ahoa. Amola dunu huluane da ilia mabeba: le beda: sa. Ilia doagala: le samogele lai dunu ilia idi da sa: iboso defele, idimu gogolei ba: sa.
10 De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de ler av hver festning, de dynger jord op mot den og tar den.
Ilia da hina bagade ilima higale ba: sa, amola ouligisudafa dunu amoba: le oufesega: sa. Gagili sali diasu da ilia logo hedofamu hamedei. Ilia da amo ea gagoi beba: le osobo gasa: le lelegela heda: le amodili golili sa: ili, doagala: le laha.
11 Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud.
Amasea, ilia da fo ahoabe defele, bu asi dagoi ba: mu. Amo dunu ilia gasa da ilima ‘gode’ gala.
12 Er du ikke fra fordums tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre! Til å fullbyrde dom har du satt dem. Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt.
Hina Gode! Musa: dafaganini, Di da Gode galu. Di da na Gode! Di da hadigidafa amola Fifi Ahoanusudafa. Hina Gode! Na Gode amola na Gaga: su! Di da Ba: bilone dunu ilegei dagoi. Di da ili gasa fufugilisili, ilia ninima se dabe ima: ne gasa fufugilisi.
13 Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt og ikke er i stand til å skue på elendighet! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han?
Be Di da abuliba: le amo wadela: i hamosu dunu amola hohonosu dunu ilima asigiwane ba: sala: ? Dia si da hadigidafaba: le, Di da wadela: i hou amola wadela: i hamobe dunu amo ba: mu gogolesa. Amaiba: le, Di da Ba: bilone dunuma, amo dunu da ilia moloi hou baligisa dunu, amo gugunufinisilalebe ba: sea, Di da abuliba: le ouiya: le esalabala?
14 Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!
Menabo fi amola sage fi da ilima olelema: ne, ouligisu dunu hame gala. Di da abuliba: le Dia fi dunu ilima menabo amola sage fi ouligibi defele ouligisala: ?
15 Dem alle drar de op med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn; derfor gleder de sig og jubler.
Ba: bilone dunu ilia da eno dunu menabo agoane ma: go amoga hiougisa. Ilia da dunu gasa: su amuni ganodini sa: i, hiouginana ahoa. Ilia da dunu gaguiba: le, hahawane nodone wele sia: sa.
16 Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn; for de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat.
Ilia da ilia menabo gasa: su amoma nodone sia: ne gadosa amola amoma gobele salasu hou hamosa. Bai ilia gasa: su amuni da ilima baligili noga: idafa liligi ilima iaha.
17 Men skal de derfor fremdeles få tømme sin not og uavlatelig slå folkeslag ihjel uten skånsel?
Ilia da eso huluane, mae fisili ilia gegesu gobihei amoga fifi asi gala dunu ilima mae asigili, gugunufinisilaloma: bela: ?

< Habakuk 1 >