Habakuk 3
1 En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot.
Habakkuk peyghemberning duasi, «Shiggaon» ahangida: —
2 Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig!
«Perwerdigar, men xewiringni anglidim, eyminip qorqtum. I Perwerdigar, yillar arisida ishingni qaytidin janlandurghaysen, Yillar arisida ishingni tonutqaysen; Derghezepte bolghiningda rehimdilliqni ésingge keltürgeysen!
3 Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. (Sela) Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.
Tengri Témandin, Pak-Muqeddes Bolghuchi Paran téghidin keldi; (Sélah) Uning shan-sheripi asmanlarni qaplidi, Yer yüzi uning medhiyiliri bilen toldi;
4 En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
Uning parqiraqliqi tang nuridek boldi, Qolidin chaqmaq chaqqandek ikki nur chiqti; Shu yerde uning küch-qudriti yoshurunup turidu.
5 Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.
Uning aldidin waba, Putliridin choghdek yalqun chiqmaqta idi;
6 Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.
U turup yer yüzini mölcherlidi; U qariwidi, ellerni dekke-dükkige saldi; «menggü taghlar» pare-pare qilindi, «ebediy döng-égizlikler» égildürüldi, Uning yolliri bolsa ebediydur.
7 Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.
Men Kushan qebilisining chédirlirining parakendichilikte bolghanliqini, Midiyan zéminidiki perdilerni titrek basqanliqini kördum.
8 Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?
Perwerdigar deryalargha achchiqlandimikin? Séning gheziping deryalargha qaritildimikin? Qehring déngizgha qaritildimikin? Atliringgha, nijat-qutquzushni épkélidighan jeng harwiliringgha minip kelgen’ghusen!
9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! (Sela) Til elver kløver du jorden.
Séning oqyaying ayan qilindi, Sözüng boyiche, [Israil] qebililirige ichken qesemliring üchün ayan qilindi! (Sélah) Sen yer yüzini derya-kelkünler bilen ayriwetting.
10 Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.
Taghlar Séni körüp, azablinip tolghinip ketti; Dolqunlap aqqan sular kelkündek ötüp ketti; Chongqur déngiz awazini qoyuwétip, Qollirini yuqirigha örletti.
11 Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.
Étilghan oqliringning parqiraq nurini körüp, Palildighan neyzengning yoruqluqini körüp, Quyash hem ay öz turalghusida jim turdi.
12 I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.
Sen achchiqingda yer yüzidin ötüp yürüsh qilding; Ellerni ghezipingde ziraetni soqqandek soqtung;
13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. (Sela)
Öz xelqingning nijat-qutquzulushi üchün, Sen Öz Mesihing bilen bille nijat-qutquzush üchün chiqting; Ulini boynighiche échip tashlap, Rezilning jemetining béshini urup-yanjip, uningdin ayriwetting; (Sélah)
14 Du gjennemborer med hans eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom.
Sen uning neyziliri bilen serdarlirining béshigha sanjiding; Ular dehshetlik qara quyundek méni tarqitiwétishke chiqti, Ularning xushalliqi ajiz möminlerni yoshurun jayda yalmap yutushtin ibarettur!
15 Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.
Sen atliring bilen déngizdin, Yeni döwe-döwe qilin’ghan ulugh sulardin ötüp mangding!
16 Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det.
Men bularni anglidim, ichi-baghrimni titrek basti; Awazni anglap kalpuklirim dir-dir qildi, Ustixanlirim chirip ketkendek boldi, Putlirimni titrek basti; Chünki men külpetlik künide, Yeni öz xelqimge tajawuz qilghuchi bésip kirgen künidimu, Sewr-xatirjemlikte turushum kérek.
17 For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.
Chünki enjür derixi chécheklimisimu, Üzüm tallirida méwe bolmisimu, Zeytun derixige qilghan ejir yoqqa chiqqan bolsimu, Étizlar héch hosul bermigen bolsimu, Qotandin qoy padisi üzülgen bolsimu, Éghilda kala padisi yoq bolsimu,
18 Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.
Men haman Perwerdigardin shadlinimen, Manga nijatimni bergüchi Xudayimdin shadliqqa chömülimen,
19 Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.
Perwerdigar, Reb, méning küch-qudritimdur; U méning putlirimni kéyikningkidek qilidu; Méni yuqiri jaylirimda mangghuzidu! (Bu küy neghmichilerning béshigha tapshurulup, tarliq sazlar bilen oqulsun).
