Habakuk 3

1 En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot.

Ama'i kasnampa ne' Habakuku'ma zagamepi erinteno hu'nea nunamune.

2 Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig!

Ra Anumzamoka kagri kagi kagenkea nentahi'na, vahemo'ma tro osuga zama tro hu'nana kavukva zankura tusiza hu'na koro hue. Amama mani'nona kafumofo agu'afina ete ana kavukva zana eri kasefa huge'za, tagri knafima mani'naza vahe'mo'za keho. Krimpa ahe'zamo'ma esania knafina kaganera kanioraminka kasunku huranto.

3 Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. (Sela) Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.

Anumzana ruotage'ma hu'nea Anumzamo'a Temani kazigati ne-eno, Parani agonaregati ne-ege'na ke'noe. Ana nehigeno monafina hihamu masa'amo refi'netegeno, ama mopafina maka kokankoka vahe'mo'za Anumzamofo agi ahentesga hu'naze.

4 En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.

Agri hihamu masa'amo'a zagemofo masamo'ma hiaza huno rumsa hu'ne. Ana nehigeno azampintira kopsi'namo ruganini huno vuno eno hu'ne. E'i hankave'ama fra'ma ki'nefinti anara hu'ne.

5 Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.

Vahe'ma azeri havizahu krimo Agri avuga nevigeno, ruzahu ruzahu krima maka zantamima eri havizama nehia kri'mo Agri amagera nevie.

6 Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.

Agrama kama nevifinti'ma oti fatgoma higeno'a, mopamo'a imi e'nerie. Hagi Agrama amne avuma zamagea zankura kokankokama me'nea kuma tamimpima nemaniza vahe'mo'za antri nehaze. Korapa'ma me'za neaza agona ramimo'za ankarise'za mopafi nemasage'za, vagaore mevava ne'onse agonaramimo'za mopafi evurami'za rugahesa hu'naze. Agrama vano nehia kamo'a korapa me'nea kankino, menina me'neno, henka'anena mevava hugahie.

7 Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.

Kusani vahe'mokizmi seli nontamimo'za ra hazenkefi me'nage'na nege'na, Midieni vahe'mo'za tusi koro nehu'za zamahirahiku nehazage'na zamage'noe.

8 Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?

Ra Anumzamoka ranra tintamina karimpa ahezamantenka nezamasaginka, hagerinena eri kranto krantora nehampi? Ama anazama fore'ma nehiana, Kagrama zamagu'ma nevazina hosi afu ka'amofo agumpine, ha'ma hugatenerana karisi agumpima maninka nevana zamo anara nehifi?

9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! (Sela) Til elver kløver du jorden.

Kagra atika'a erisga nehunka, kevemofo kupinti keveramina hefinka eri'nane. Ana nehunka tiranteti mopa rugitaginte'nane.

10 Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.

Agona ramimo'za Kagri'ma negage'za, momi'momi nehazageno, timo'ma amutu'mutu huno hageno eneramigeno, hagerimo'a kranto kranto huno tusi ageru neruno, hihi huno amunamu zampi marenerie.

11 Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.

Kagra kevema ahe atranke'noma vuno eno'ma nehiazamo'a kopasi'namo'ma nehiaza huno rumarave huno teve tagi avazu huno vuno eno nehie. Ana'ma nehigeno'a anami monafina zagemo'ene ikamokea kaza osuke anante oti fatgo hu'na'e.

12 I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.

Kagrira tusi karimpa nehegenka, kokankokama nemaniza vahera karimpa ahezamantenka zamare ha'panetine.

13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. (Sela)

Ana nehunka Kagrama masave fre zamantenka huhampari zamante'nana vahe'ma zamagu vazinaku'ma nevunka, havi avu'ava zama nehaza vahe'mokizmi kva vahera zamare hapa'netinka, zamasenireti'ma vuno zamagare'ma vu'nea zaferinazamia maka avazuhu atre'nane.

14 Du gjennemborer med hans eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom.

Kagigagi zahomo'ma hiaza hu'za tahe panani hunaku'ma erintaguma hu'za aza harfa sondia vahe'mokizmi kva nera, agri kevereti asenifina rerapone'nane. Zamagra muse nehu'za zamunte omane nagara mago vahe'mo'a zamaza osanigeta zamahe hana hugahune nehaza vahera zamagri kevereti nezmahane.

15 Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.

Kagra hosi afutaminka'afi mani'nenka hagerina rentarako hunka nevankeno, hagerimo'a tusiza huno avune nente.

16 Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det.

Ama ana zantamimofo nanekema nentahugeno'a tusi nahirahi neregeno, nagararemokea tore tore hu'na'e. Ana nehigeno nagiamo'a nahirahi te'ne. Nagra ana knagura akohe'na avega ante'na mani'nena negesugeno, tagri'ma eme tazeri havizama hu'naza vahe'ma knazamo'ma zamazeri havizama hania zana kegahue.

17 For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.

Hagi fiki zafamo'a amosrema'a aheontesigeno, wainimo'a nofi'arera raga'a reontegahie. Ana nehanigeno olivi zafamo'a raga renontesigeno, hozafi ne'zamo'enena nena raga reontegahie. Sipisipi afutamimo'za nemaniza keginafina nomanisageno, bulimakao afutamimo'za nozmifina omanitfa hugahaze.

18 Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

Ana hugahianagi nagra Ra Anumzamofona husga hunente'na Anumzamo'ma nahokeno nagu'ma vazi'nea zankura nagra musenkase hugahue.

19 Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.

Hankavenentake Ra Anumzamo'a nagri hankaveni'a mani'ne. Dia afu'mofo agiamo'ma hankavema ti'neaza huno nagri nagia eri hankavenetie. Ana hu'neanki'na agona ramimpina amne vano vano hugahue. Ama nunamu zagamera, zamamema huzante'ma ugotenoma nehia vahe'mo'ma kitagna zavenarami neheno hu' zagamere.