Habakuk 3
1 En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot.
O KA pule a Habakuka, ke kaula, me ka mele lanakila.
2 Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig!
E Iehova, ua lohe au i ka mea au i olelo ai, a weliweli iho la au: E Iehova, e hoala hou mai oe i kau hana iwaena o na makahiki, Iwaena o na makahiki e hoike mai; Iloko o ka huhu, e hoomanao mai oe i ke aloha.
3 Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. (Sela) Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.
O ke Akua ka i hele mai, mai Temana mai, A o ka Mea Hemolele mai ka mauna o Parana mai. (Sila) Uhi mai kona nani i ka lani, A ua piha ka honua i kona hoolea.
4 En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
O kona olinolino ua like me ka la, Mai kona lima mai na kukuna malamalama, A malaila ka huna ana o kona mana.
5 Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.
Imua ona i hele aku ai ke ahulau, A o ka make wela i hele aku ma kona mau wawae.
6 Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.
Ku ae la ia, a ana aku la i ka honua, Nana ae la ia, a hoohaalulu i na lahuikanaka; Ua hooheleleiia na mauna kahiko, A ua hoohaahaaia na puu mau loa; Oia kona mau aoao i ka wa kahiko.
7 Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.
Ike aku la au i na halelewa o Kusana i ka popilikia: A haalulu na paku-halelewa o ka aina o Midiana.
8 Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?
Ua huhu anei o Iehova i na muliwai? A ua ku e kou inaina i na kahawai? Ua maka e kou huhu i ke kai? I ka manawa au i holo ai maluna o kou mau lio, kou mau halekaa o ke ola?
9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! (Sela) Til elver kløver du jorden.
Ua wehe loa ia kau kakaka, o na ihe ehiku, oia ka olelo. (Sila) Ua hoonahae oe i ka honua me na muliwai.
10 Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.
Ike aku na mauna ia oe, haalulu iho la; A holo aku la ka wai nui, A hoopuka mai ka hohonu i kona leo, Hookiekie ae la ia i kona mau lima iluna.
11 Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.
O ka la, o ka mahina, ku malie ma ko laua wahi: Ma ka malamalama o kou mau pua, hele aku la lakou, A ma ka wakawaka o kau ihe huali.
12 I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.
Me ka inaina i hele aku oe mawaena o ka aina, Me ka huhu i hahi iho oe i na lahuikanaka,
13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. (Sela)
Ua hele aku oe e hoola i kou poe kanaka, E hoopakele i kou mea i poniia; Ua ulupa oe i ke poo o ka mea no ka ohana hewa, Ua hoike ae i ka hohonu, A hiki i ka a-i. (Sila)
14 Du gjennemborer med hans eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom.
Ua o hou aku oe i ke poo o kona poe alii, me kana mau ihe, Holo mai lakou, me he ino la, e hoopuehu ia'u; O ko lakou olioli, ua like me ka olioli o ka luku ana i ka mea ilihune ma kahi malu.
15 Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.
Ua hele oe iwaena o ke kai me kou poe lio, Ma ke aleale o na wai nui.
16 Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det.
Lohe iho la au, a haalulu ko'u opu; Haalulu kuu lehelehe i ka leo; Komo mai ka popopo iloko o kou mau iwi, A haalulu au ma kuu wahi malalo; He oiaio, e hoomaha au i ka la o ka popilikia, A pii ku e mai na kanaka, e hoopilikia mai.
17 For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.
I ka manawa e pua ole mai ai ka laau fiku, Aole hoi he hua ma na kumu waina; A e mae ka hua o ka laau oliva, Aole hoi e hua mai na kihapai i ka ai; A e okiia'ku ka poe hipa mai ka pahipa aku, Aole hoi he bipi maloko o na wahi hanai bipi;
18 Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.
E olioli no au iloko o Iehova, E hauoli no au iloko o ke Akua o kuu ola.
19 Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.
O Iehova ka Haku, oia ko'u ikaika, A e hoohalike mai ia i ko'u wawae, me na wawae o na dia, A e hoohele no ia ia'u maluna o kuu mau wahi kiekie. Na ka luna mele ma na mea kani.
