1 Mosebok 8

1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

E lembrou-se Deus de Noé, e de toda a besta, e de todo o animal, e de toda a rez que com elle estava na arca: e Deus fez passar um vento sobre a terra, e aquietaram-se as aguas.

2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.

Cerraram-se tambem as fontes do abysmo, e as janellas dos céus, e a chuva dos céus deteve-se.

3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.

E as aguas tornaram de sobre a terra continuamente, e ao cabo de cento e cincoenta dias as aguas minguaram.

4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.

E a arca repousou, no setimo mez, no dia dezesete do mez, sobre os montes de Ararat.

5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.

E foram as aguas indo e minguando até ao decimo mez: no decimo mez, no primeiro dia do mez, appareceram os cumes dos montes.

6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,

E aconteceu que, ao cabo de quarenta dias, abriu Noé a janella da arca que tinha feito.

7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.

E soltou um corvo, que saiu, indo e voltando, até que as aguas se seccaram de sobre a terra.

8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.

Depois soltou uma pomba, a vêrse as aguas tinham minguado de sobre a face da terra.

9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.

A pomba porém não achou repouso para a planta do seu pé, e voltou a elle para a arca; porque as aguas estavam sobre a face de toda a terra: e elle estendeu a sua mão, e tomou-a, e metteu-a comsigo na arca.

10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.

E esperou ainda outros sete dias, e tornou a enviar a pomba fóra da arca.

11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.

E a pomba voltou a elle sobre a tarde; e eis, arrancada, uma folha de oliveira no seu bico: e conheceu Noé que as aguas tinham minguado sobre a terra.

12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.

Então esperou ainda outros sete dias; e enviou fóra a pomba, mas não tornou mais a elle.

13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.

E aconteceu que no anno seiscentos e um, no mez primeiro, no primeiro dia do mez, as aguas se seccaram de sobre a terra: então Noé tirou a cobertura da arca, e olhou, e eis que a face da terra estava enxuta.

14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.

E no segundo mez, aos vinte e sete dias do mez, a terra estava secca.

15 Da talte Gud til Noah og sa:

Então fallou Deus a Noé, dizendo:

16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.

Sae da arca, tu, e tua mulher, e teus filhos, e as mulheres de teus filhos comtigo.

17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

Todo o animal que está comtigo, de toda a carne, de ave, e de gado, e de todo o reptil que se roja sobre a terra traze fóra comtigo; e povôem abundantemente a terra, e fructifiquem, e se multipliquem sobre a terra.

18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.

Então saiu Noé, e seus filhos, e sua mulher, e as mulheres de seus filhos com elle,

19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.

Todo o animal, todo o reptil, e toda a ave, e tudo o que se move sobre a terra, conforme as suas familias, saiu para fóra da arca.

20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

E edificou Noé um altar ao Senhor; e tomou de todo o animal limpo, e de toda a ave limpa, e offereceu holocaustos sobre o altar.

21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.

E o Senhor cheirou o suave cheiro, e disse o Senhor em seu coração: Não tornarei mais a amaldiçoar a terra por causa do homem; porque a imaginação do coração do homem é má desde a sua meninice, nem tornarei mais a ferir todo o vivente, como fiz.

22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

Emquanto a terra durar, sementeira e sega, e frio e calor, e verão e inverno, e dia e noite, não cessarão.

A Dove is Sent Forth from the Ark