1 Mosebok 8
1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
God considered Noah, all the wild animals, and all the livestock that were with him in the ark. God made a wind blow over the earth, and the waters started going down.
2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
The fountains of the deep and the windows of heaven were closed, and it stopped raining.
3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
The flood waters went down slowly from the earth, and after the end of a hundred and fifty days the waters had gone down.
4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
The ark came to rest in the seventh month, on the seventeenth day of the month, upon the mountains of Ararat.
5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
The waters continued to go down until the tenth month. On the first day of the month, the tops of the mountains appeared.
6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
It came about after forty days that Noah opened the window of the ark which he had made.
7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
He sent out a raven and it flew back and forth until the waters were dried up from the earth.
8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
Then he sent out a dove to see if the waters had gone down from the surface of the earth,
9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him in the ark, for the waters were still covering the whole earth. He reached out with his hand, and took and brought her into the ark with him.
10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
He waited another seven days and again he sent out the dove from the ark.
11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
The dove returned to him in the evening. Look! In her mouth was a freshly plucked olive leaf. So Noah knew that the waters had gone down from the earth.
12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
He waited another seven days, and sent out the dove again. She did not return again to him.
13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
It came about in the six hundred and first year, in the first month, on the first day of the month, that the waters were dried up from off the earth. Noah removed the covering of the ark, looked out, and saw that, behold, the surface of the ground was dry.
14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
In the second month, on the twenty-seventh day of the month, the earth was dry.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
God said to Noah,
16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
“Go out of the ark, you, your wife, your sons, and your sons' wives with you.
17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
Take out with you every living creature of all flesh that is with you—the birds, the animals, and every creeping thing that creeps upon the earth—so that they may grow unto very large numbers of living creatures throughout the earth, be fruitful, and multiply upon the earth.”
18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
So Noah went out with his sons, his wife, and his sons' wives with him.
19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
Every living creature, every creeping thing, and every bird, everything that moves on the earth, according to their families, left the ark.
20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
Noah built an altar to Yahweh. He took some of the clean animals and some of the clean birds, and offered burnt offerings on the altar.
21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
Yahweh smelled the pleasing aroma and said in his heart, “I will not again curse the ground because of mankind, even though the intentions of their hearts is evil from childhood. Nor will I again destroy everything living, as I have done.
22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
While the earth remains, seed time and harvest, cold and heat, summer and winter, and day and night will not cease.”
A Dove is Sent Forth from the Ark
