< 1 Mosebok 8 >

1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
But God (did not forget/thought) about Noah and all the wild animals and all the kinds of livestock that were with him in the boat. So one day God sent a wind to blow across the earth, and the wind caused the water [to begin] to recede.
2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
God caused the water that was under the earth to stop bursting forth, and he caused the floodgates of water from the sky to close so that it stopped raining.
3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
The water on the earth gradually receded. 150 days after the flood began,
4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
(on the 17th day of the seventh month [of that year/late in March]), the boat came to rest on one of the mountains in the Ararat region.
5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
The water continued to recede until, on the first day of the tenth month [of that year], the tops of other mountains became visible.
6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
40 days later, Noah opened the window that he had made in the side of the boat, and sent out a raven.
7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
The raven flew back and forth [to and from the boat] until the water was completely gone.
8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
Then Noah sent out a dove to find out if the water had all receded on the ground.
9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
But the dove did not find any place to perch, so it flew back to Noah in the boat, because there was still water all over the surface of the earth. So Noah reached out his hand and took the dove back inside the boat.
10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
Noah waited seven more days. Then he sent the dove out of the boat again.
11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
This time the dove returned to him in the evening and, [surprisingly], in its beak there was a leaf from an olive tree that the dove had just plucked. Then Noah knew that the water had truly receded from the surface of the ground.
12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
Noah waited seven more days. Then he sent the dove out again, but this time it did not return to him.
13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
Noah was now 601 years old. By the first day of the first month [of the Jewish year], the water had completely drained away from the ground. Noah removed the covering on top of the ark, and he was surprised to see that the surface of the ground was drying.
14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
By the 27th day of the next month, the ground was completely dry.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
Then God said to Noah,
16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
“Leave the boat, along with your wife and your sons and their wives.
17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
Bring out with you all the birds, the animals, and all the creatures that scurry across the ground, in order that they can spread all over the earth and become very numerous.”
18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
So Noah left the boat, along with his wife and his sons and their wives.
19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
And every kind of creature, including all those that scurry across the ground, all the birds, every creature that moves on the earth, left the boat. They left the boat in groups of their own species.
20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
Then Noah built a (stone altar/place for offering sacrifices) to Yahweh. Then he took some of the animals that Yahweh had said were acceptable as sacrifices and killed them. Then he burned them whole on the altar.
21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
When Yahweh smelled the pleasant odor, he was pleased with the sacrifice. Then he said to himself, “I will never again devastate everything on the earth because of the sinful things people do. Even though everything that people think is evil from the time they are young, I will not destroy all the living creatures again, as I did this time.
22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
As long as the earth exists, each year there will be seasons for planting seeds and seasons for harvesting crops. Each year there will be times when it is cold and times when it is hot, summer and winter (OR, rainy season and dry season). Each day there will be daytime and nighttime.”

< 1 Mosebok 8 >

A Dove is Sent Forth from the Ark
A Dove is Sent Forth from the Ark