1 Mosebok 8
1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
And he remembered God Noah and every animal and all the livestock which [were] with him in the ark and he made to pass God a wind over the earth and they subsided the waters.
2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
And they were shut up [the] springs of [the] deep and [the] floodgates of the heavens and it was restrained the rain from the heavens.
3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
And they turned back the waters from on the earth going and turning back and they decreased the waters from [the] end of fifty and one hundred day[s].
4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
And it rested the ark in the month seventh on [the] seven-teen day of the month on [the] mountains of Ararat.
5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
And the waters they were going and decreasing until the month tenth in the tenth [month] on [day] one of the month they were seen [the] tops of the mountains.
6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
And it was from [the] end of forty day[s] and he opened Noah [the] window of the ark which he had made.
7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
And he sent out the raven and it went out continuously and returned until dried up the waters from on the earth.
8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
And he sent out the dove from with him to see ¿ were they abated the waters from on [the] surface of the ground.
9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
And not found the dove a resting place for [the] sole of foot its and it returned to him into the ark for water [was] on [the] surface of all the earth and he stretched out hand his and he took it and he brought it to him into the ark.
10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
And he waited again seven days other and he repeated to send out the dove from the ark.
11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
And it came to him the dove to [the] time of evening and there! a leaf of olive freshly plucked [was] in mouth its and he knew Noah that they were abated the waters from on the earth.
12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
And he waited again seven days other and he sent out the dove and not it repeated to return to him again.
13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
And it was in one and six hundred year in the first [month] on [day] one of the month they were dried up the waters from on the earth and he removed Noah [the] covering of the ark and he saw and there! they were dried up [the] surface of the ground.
14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
And in the month second on [the] seven and twenty day of the month was dry the earth.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
And he spoke God to Noah saying.
16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
Go out from the ark you and wife your and sons your and [the] wives of sons your with you.
17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
Every animal which [is] with you some of all flesh among the bird[s] and among the livestock and among every creeping thing which creeps on the earth (bring out *Q(k)*) with you and they will swarm on the earth and they will be fruitful and they will multiply on the earth.
18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
And he went out Noah and sons his and wife his and [the] wives of sons his with him.
19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
Every animal every creeping thing and every bird every creeping [thing] on the earth to families their they went out from the ark.
20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
And he built Noah an altar to Yahweh and he took some of all - the livestock clean and some of every bird clean and he offered up burnt offerings on the altar.
21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
And he smelled Yahweh [the] odor of soothing and he said Yahweh to heart his not I will repeat to curse again the ground for sake of humankind for [the] inclination of [the] heart of humankind [is] evil since youth his and not I will repeat again to strike down every living [thing] just as I have done.
22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
Again all [the] days of the earth seed and harvest and cold and heat and summer and winter and day and night not they will cease.
A Dove is Sent Forth from the Ark
