1 Mosebok 8
1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
And God remembered Noah, and all the wild—beasts and all the tame-beasts that were with him in the ark, —and God caused a wind to pass over the earth, and the waters subsided;
2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
and the fountains of the roaring-deep were shut, and the windows of the heavens, —and the heavy rain was restrained from the heavens;
3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
and the waters returned from off the earth they went on returning, —and so the waters decreased at the end of a hundred and fifty days.
4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
And the ark rested, in the seventh month, on the seventeenth day of the month, —on the mountains of Ararat.
5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
But, the waters went on decreasing, until the tenth month, —in the tenth [month], on the first of the month, were seen the tops of the mountains.
6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
And it came to pass at the end of forty days, that Noah opened the window of the ark that he had made;
7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
and sent forth a raven, —and it kept going forth and returning, until the drying up of the waters from off the earth.
8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
And he sent forth a dove from him, —to see whether the waters had abated, from off the face of the ground;
9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
but the dove found no resting-place for the sole of her foot so she returned unto him into the ark, for, waters, were on the face of all the earth; and he put forth his hand and took her, and brought her in unto him, into the ark.
10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
Then stayed he yet seven days more, —and, again sent forth the dove out of the ark.
11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
And the dove came in unto him at eventide, and lo! a newly sprouted olive-leaf, in her mouth, —so Noah knew that the waters had abated from off the earth.
12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
And he stayed yet seven days more, —and sent forth the dove, but she returned not again unto him any more.
13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
So it came to pass in the six hundred and first year at the beginning, on the first of the month, that the waters had dried up from off the earth, —and Noah removed the covering of the ark, and looked and lo! the face of the ground was dried.
14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
And in the second month, on the twenty-seventh day of the month, was the earth dry.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
So then, God spake to Noah, saying:
16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
Come forth out of the ark, —thou and thy wife, and thy sons, and thy sons’ wives with thee.
17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
All the living creatures that are with thee of all flesh among birds, and among beasts, and among all the creeping things that creep on the earth, bring forth with thee, —and they shall swarm in the earth, and be fruitful and multiply, on the earth.
18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
So Noah came forth, —and his sons and his wife, and his sons’ wives with him:
19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
All the living creatures, all that move along, and all birds, and all that moveth along over the earth—by their families, came forth out of the ark.
20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
And Noah builded an altar to Yahweh, —and took of all the clean beasts and of all the clean birds, and caused ascending Sacrifices to go up on the altar.
21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
And Yahweh smelled a satisfying odour, so Yahweh said to himself. I will not, again, curse any more the ground for man’s sake, although the device of the heart of man, be wicked from his youth, —neither will I again, any more smite every living thing, as I have done.
22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
During all the days of the earth, seedtime and harvest, and cold and heat and summer and winter, and day and night, shall not cease.
A Dove is Sent Forth from the Ark
