1 Mosebok 8
1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
But God hadn't forgotten about Noah and all the wild animals and livestock with him in the ark. God sent a wind to blow over the earth, and the floodwaters started to drop.
2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
The subterranean waters were closed off, and the heavy rainfall was stopped.
3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
The floodwaters steadily receded from the earth. They had gone down so much that by 150 days after the flood began
4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
the ark grounded on the mountains of Ararat. This happened on the seventeenth day of the seventh month.
5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
The waters continued to drop so that by the first day of the tenth month the tops of mountains could be seen.
6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
Forty days later Noah opened the window he'd made in the ark,
7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
and sent a raven out. It flew back and forth until the water on the earth had dried up.
8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
Then he sent a dove out to see if the waters had gone down enough to expose dry ground.
9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
But the dove couldn't find anywhere to land. So it came back to Noah in the ark because water was still covering the whole earth. He reached out his hand, picked up the dove, and took it back into the ark with him.
10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
He waited another seven days and sent the dove out from the ark again.
11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
When it came back to him in the evening it had a freshly-picked olive leaf in its beak, so Noah knew the floodwaters were mainly gone from the earth.
12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
Again he waited another seven days and sent the dove out again, but this time it didn't return to him.
13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
By now Noah was 601, and by the first day of the first month, the floodwaters on the earth were gone. Noah pulled back the ark's covering and saw that the ground was drying out.
14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
By the twenty-seventh day of the second month the earth was dry.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
Then God told Noah,
16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
“Leave the ark, you and your wife, your sons and their wives.
17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
Let all the animals go—the birds, the wild animals, the creatures that run along the ground—so that they can breed and increase their numbers on the earth.”
18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
So Noah and his wife, his sons and their wives, left the ark.
19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
All the animals, all the creatures that run along the ground, all the birds—everything that lives on land—also left, each kind leaving together.
20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
Noah built an altar, and sacrificed some of the clean animals and birds as a burnt offering.
21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
The Lord accepted the sacrifice, and said to himself, “I won't ever again curse the ground because of human beings, even though every single thought in their minds is evil from childhood. I won't ever destroy all life again as I have just done.
22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
As long as the earth exists, seedtime and harvest, cold and heat, summer and winter, day and night, will never come to an end.”
A Dove is Sent Forth from the Ark
