1 Mosebok 8
1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
And God remembered Noe, and all the living creatures, and all the cattle which were with him in the ark, and brought a wind upon the earth, and the waters were abated.
2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
The fountains also of the deep, and the flood gates of heaven were shut up, and the rain from heaven was restrained.
3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
And the waters returned from off the earth going and coming: and they began to be abated after a hundred and fifty days.
4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
And the ark rested in the seventh month, the seven and twentieth day of the month, upon the mountains of Armenia.
5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
And the waters were going and decreasing until the tenth month: for in the tenth month, the first day of the month, the tops of the mountains appeared.
6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
And after that forty days were passed, Noe, opening the window of the ark which he had made, sent forth a raven:
7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
Which went forth and did not return, till the waters were dried up upon the earth.
8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
He sent forth also a dove after him, to see if the waters had now ceased upon the face of the earth.
9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
But she, not finding where her foot might rest, returned to him into the ark: for the waters were upon the whole earth: and he put forth his hand, and caught her, and brought her into the ark.
10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
And having waited yet seven other days, he again sent forth the dove out of the ark.
11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
And she came to him in the evening, carrying a bough of an olive tree, with green leaves, in her mouth. Noe therefore understood that the waters were ceased upon the earth.
12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
And he stayed yet other seven days: and he sent forth the dove, which returned not any more unto him.
13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
Therefore in the six hundredth and first year, the first month, the first day of the month, the waters were lessened upon the earth, and Noe opening the covering of the ark, looked, and saw that the face of the earth was dried.
14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
In the second month, the seven and twentieth day of the month, the earth was dried.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
And God spoke to Noe, saying:
16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
Go out of the ark, thou and thy wife, thy sons, and the wives of thy sons with thee.
17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
All living things that are with thee of all flesh, as well in fowls as in beasts, and all creeping things that creep upon the earth, bring out with thee, and go ye upon the earth: increase and multiply upon it.
18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
So Noe went out, he and his sons: his wife, and the wives of his sons with him.
19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
And all living things, and cattle, and creeping things that creep upon the earth, according to their kinds, went out of the ark.
20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
And Noe built an altar unto the Lord: and taking of all cattle and fowls that were clean, offered holocausts upon the altar.
21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
And the Lord smelled a sweet savour, and said: I will no more curse the earth for the sake of man: for the imagination and thought of man’s heart are prone to evil from his youth: therefore I will no more destroy every living soul as I have done.
22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
All the days of the earth, seedtime and harvest, cold and heat, summer and winter, night and day, shall not cease.
A Dove is Sent Forth from the Ark
