< 1 Mosebok 8 >
1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
But God remembered Noah and all the animals and livestock that were with him in the ark. And God sent a wind over the earth, and the waters began to subside.
2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
The springs of the deep and the floodgates of the heavens were closed, and the rain from the sky was restrained.
3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
The waters receded steadily from the earth, and after 150 days the waters had gone down.
4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
On the seventeenth day of the seventh month, the ark came to rest on the mountains of Ararat.
5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
And the waters continued to recede until the tenth month, and on the first day of the tenth month the tops of the mountains became visible.
6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
After forty days Noah opened the window he had made in the ark
7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
and sent out a raven. It kept flying back and forth until the waters had dried up from the earth.
8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
Then Noah sent out a dove to see if the waters had receded from the surface of the ground.
9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
But the dove found no place to rest her foot, and she returned to him in the ark, because the waters were still covering the surface of all the earth. So he reached out his hand and brought her back inside the ark.
10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
Noah waited seven more days and again sent out the dove from the ark.
11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
And behold, the dove returned to him in the evening with a freshly plucked olive leaf in her beak. So Noah knew that the waters had receded from the earth.
12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
And Noah waited seven more days and sent out the dove again, but this time she did not return to him.
13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
In Noah’s six hundred and first year, on the first day of the first month, the waters had dried up from the earth. So Noah removed the covering from the ark and saw that the surface of the ground was dry.
14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
By the twenty-seventh day of the second month, the earth was fully dry.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
Then God said to Noah,
16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
“Come out of the ark, you and your wife, along with your sons and their wives.
17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
Bring out all the living creatures that are with you—birds, livestock, and everything that crawls upon the ground—so that they can spread out over the earth and be fruitful and multiply upon it.”
18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
So Noah came out, along with his sons and his wife and his sons’ wives.
19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
Every living creature, every creeping thing, and every bird—everything that moves upon the earth—came out of the ark, kind by kind.
20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
Then Noah built an altar to the LORD. And taking from every kind of clean animal and clean bird, he offered burnt offerings on the altar.
21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
When the LORD smelled the pleasing aroma, He said in His heart, “Never again will I curse the ground because of man, even though every inclination of his heart is evil from his youth. And never again will I destroy all living creatures as I have done.
22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
As long as the earth endures, seedtime and harvest, cold and heat, summer and winter, day and night shall never cease.”