1 Mosebok 6
1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,
Pea naʻe hoko ʻo pehē, ʻi he fakaʻaʻau ke tokolahi ʻae kakai ʻi he funga ʻo māmani, naʻe fanauʻi ʻae ngaahi ʻofefine kiate kinautolu,
2 så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.
Pea mamata ʻe he ngaahi foha ʻoe ʻOtua ki he ngaahi ʻofefine ʻoe tangata ʻoku nau hoihoifua; pea naʻa nau fili mei ai ʻae ngaahi uaifi ʻo maʻu kiate kinautolu.
3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år.
Pea naʻe folofola ʻa Sihova, “E ʻikai ʻahiʻahi maʻuaipē ʻa hoku Laumālie mo e tangata, he ko e kakano foki ia: ka ʻe hoko hono ngaahi ʻaho ki he taʻu ʻe teau ma uofulu.”
4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.
ʻI he ngaahi ʻaho ko ia naʻe ai ʻae kakai lalahi ʻi māmani; pea hili ia foki, ʻi he ʻalu ʻae ngaahi foha ʻoe ʻOtua ki he ngaahi ʻofefine ʻoe tangata, pea nau fānau kiate kinautolu, naʻe mālohi lahi ʻae kau tangata ko ia, ʻae kau tangata ongoongo ʻoe muʻaki kuonga.
5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.
Pea naʻe ʻafio ʻe he ʻOtua kuo lahi ʻae angahala ʻae tangata ʻi māmani, pea kuo kovi maʻuaipē ʻae filioʻi kotoa pē ʻoe ngaahi mahalo ʻa hono loto.
6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.
Pea naʻe fakatomala ʻa Sihova koeʻuhi kuo ne ngaohi ʻae tangata ʻi māmani, pea naʻe mamahi ai ʻa hono finangalo.
7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.
Pea naʻe folofola ʻa Sihova, “Te u fakaʻauha mei he funga ʻo māmani ʻae tangata ʻaia kuo u ngaohi; ko e tangata, mo e manu, mo e meʻa totolo, mo e fanga manu ʻoe ʻatā; he ʻoku ou fakatomala ʻi heʻeku ngaohi ʻakinautolu.”
8 Men Noah fant nåde for Herrens øine.
Ka naʻe ʻofeina ʻa Noa ʻi he ʻao ʻo Sihova.
9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.
Ko eni ʻae tala hohoko kia Noa ko e tangata angatonu mo haohaoa ʻa Noa ʻi hono toʻutangata, pea naʻe ʻaʻeva ʻa Noa mo e ʻOtua.
10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.
Pea naʻe fakatupu ʻe Noa ʻae foha ʻe toko tolu, ko Semi, mo Hami, mo Sefeti.
11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.
Naʻe fakalielia foki ʻa māmani ʻi he ʻao ʻoe ʻOtua, pea naʻe fonu ʻa māmani ʻi he fakamālohi.
12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.
Pea naʻe ʻafioʻi ʻe he ʻOtua ki māmani, pea vakai kuo kovi ia; he naʻe fakalieliaʻi ʻe he kakano kotoa pē hono hala ʻi māmani.
13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.
Pea naʻe folofola ʻe he ʻOtua kia Noa, “Kuo hoko ki hoku ʻao ʻae ngataʻanga ʻoe kakano kotoa pē; he kuo fonu ʻa māmani ʻi he fakamālohi ʻiate kinautolu; pea vakai, te u fakaʻauha ʻakinautolu mei he māmani.
14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!
Ngaohi kiate koe hā vaka mei he ʻakau ko e kofa; te ke ngaohi ʻae ngaahi ʻana ʻi he vaka, pea te ke vali ʻaki ia ʻae pulu ʻi loto mo tuʻa.
15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.
Pea ko eni ʻae anga ʻo hono ngaohi, Ko hono lōloa ʻoe vaka ko e hanga ʻe onongeau, ko hono māukupu ko e hanga ʻe teau pea ko hono māʻolunga ko e hanga ʻe onongofulu.
16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.
Te ke ngaohi ha kātupa ʻi he vaka pea te ke fakaʻosi ia ʻi he hanga ʻe ua ki ʻolunga; pea te ke ʻai ʻae matapā ʻoe vaka ʻi hono kaokao; pea te ke ngaohi ʻae fata ʻi lalo, mo hono ua, mo hono tolu, [ki ʻolunga].
17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.
Pea vakai, ko au, ʻio, ko au, ʻoku ou ʻomi ʻae lōmaki ʻoe ngaahi vai ki māmani, ke fakaʻauha ʻae kakano kotoa pē mei he lalo langi, ʻaia ʻoku ʻi ai ʻae mānava ʻoe moʻui; pea ʻe mate ʻae meʻa kotoa pē ʻoku ʻi māmani.
18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.
Ka te u fokotuʻumaʻu mo koe ʻeku fuakava; pea te ke haʻu ki he vaka, ʻa koe, mo ho ngaahi foha, mo ho uaifi, mo e ngaahi uaifi ʻo ho ngaahi foha mo koe.
19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.
Pea te ke ʻomi ki he vaka ʻo tautau toko ua mei he meʻa moʻui kotoa pē ʻoe kakano kotoa pē, ke fakamoʻui ʻakinautolu mo koe; ko e fefine mo e tangata.
20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.
Ko e fanga manupuna ʻi honau faʻahinga, mo e fanga manu ʻi honau faʻahinga, mo e ngaahi meʻa totolo kotoa pē ʻoe fonua ʻi hono faʻahinga, ʻe haʻu kiate koe ʻae toko ua ʻi he faʻahinga kotoa pē, ke fakamoʻui.
21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.
Pea ke toʻo kiate koe ʻi he meʻakai kotoa pē ʻoku kai, pea te ke tānaki ia kiate koe; pea ko e meʻakai ia kiate koe, pea mo kinautolu.”
22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.
Naʻe fai pehē ʻe Noa; ʻo hangē ko ia kotoa pē naʻe fekau kiate ia ʻe he ʻOtua, ko ia naʻa ne fai.
The World is Destroyed by Water
