1 Mosebok 47
1 Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen.
And he went Joseph and he told to Pharaoh and he said father my and brothers my and flock[s] their and herd[s] their and all that [belongs] to them they have come from [the] land of Canaan and there they [are] in [the] land of Goshen.
2 Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao.
And from [the] end of brothers his he took five men and he presented them before Pharaoh.
3 Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre.
And he said Pharaoh to brothers his what? [are] work your and they said to Pharaoh [are] herder[s] of sheep servants your both we as well as fathers our.
4 Så sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen!
And they said to Pharaoh to sojourn in the land we have come for there not [is] pasture for the sheep which [belongs] to servants your for [was] heavy the famine in [the] land of Canaan and therefore let them dwell please servants your in [the] land of Goshen.
5 Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig.
And he said Pharaoh to Joseph saying father your and brothers your they have come to you.
6 Egyptens land ligger åpent for dig; la din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen! Og dersom du vet at det er dyktige menn iblandt dem, da sett dem til opsynsmenn over min buskap!
[the] land of Egypt [is] before you it in [the] best of the land cause to dwell father your and brothers your let them dwell in [the] land of Goshen and if you know and there among them [are] men of ability and you will appoint them overseers of livestock over [that] which [belongs] to me.
7 Og Josef førte Jakob, sin far, inn og fremstilte ham for Farao; og Jakob velsignet Farao.
And he brought Joseph Jacob father his and he made stand him before Pharaoh and he blessed Jacob Pharaoh.
8 Og Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår?
And he said Pharaoh to Jacob how many? [are] [the] days of [the] years of life your.
9 Jakob svarte Farao: Min utlendighets år er hundre og tretti år; få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighets tid.
And he said Jacob to Pharaoh [the] days of [the] years of sojournings my [are] thirty and one hundred year[s] few and displeasing they have been [the] days of [the] years of life my and not they have reached [the] days of [the] years of [the] lives of ancestors my in [the] days of sojournings their.
10 Og Jakob velsignet Farao, og så gikk han ut fra Farao.
And he blessed Jacob Pharaoh and he went out from to before Pharaoh.
11 Og Josef lot sin far og sine brødre bosette sig og gav dem eiendom i Egyptens land, i den beste del av landet, i landet Ra'amses, således som Farao hadde pålagt ham.
And he caused to dwell Joseph father his and brothers his and he gave to them a possession in [the] land of Egypt in [the] best of the land in [the] land of Rameses just as he had commanded Pharaoh.
12 Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød efter barnas tall.
And he provided for Joseph father his and brothers his and all [the] household of father his food to [the] mouth of the little one[s].
13 Og det fantes ikke brød i hele landet; for hungersnøden var meget hård, så Egyptens land og Kana'ans land vansmektet av hunger.
And [was] food there not in all the land for [was] heavy the famine very and it languished [the] land of Egypt and [the] land of Canaan because of the famine.
14 Og Josef samlet alle de penger som fantes i Egyptens land og i Kana'ans land; han fikk dem for det korn de kjøpte, og Josef la pengene op i Faraos hus.
And he gathered up Joseph all the money which was found in [the] land of Egypt and in [the] land of Canaan for the grain which they [were] buying grain and he brought Joseph the money [the] house of towards Pharaoh.
15 Men da det var forbi med pengene i Egyptens land og i Kana'ans land, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øine? Vi har ikke flere penger.
And it was finished the money from [the] land of Egypt and from [the] land of Canaan and they came all Egypt to Joseph saying give! to us food and why? will we die before you for it has come to an end money.
16 Og Josef sa: Kom hit med eders buskap, så vil jeg gi eder brød for eders buskap, dersom I ikke har flere penger.
And he said Joseph give livestock your so let me give [it] to you for livestock your if it has come to an end money.
17 Så kom de til Josef med sin buskap, og Josef gav dem brød for hestene og for småfeet og storfeet som de hadde, og for asenene, og han holdt dem med brød det år for hele deres buskap.
And they brought livestock their to Joseph and he gave to them Joseph food for the horses and for [the] livestock of the flock[s] and for [the] livestock of the herd[s] and for the donkeys and he refreshed them with food for all livestock their in the year that.
18 Så gikk det år til ende, og året efter kom de til ham og sa: Vi vil ikke dølge for min herre at det er forbi med pengene, og buskapen som vi eide, har min herre fått; det er intet tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord.
And it was finished the year that and they came to him in the year second and they said to him not we will hide from lord my that except it has been finished the money and [the] livestock of the cattle [is] to lord my not it is left before lord my except body our and land our.
19 Hvorfor skal vi gå til grunne for dine øine, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så skal vi med vår jord være Faraos træler; og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke skal dø, og jorden ikke legges øde.
Why? will we die to eyes your both we as well as land our buy us and land our for food so we may be we and land our slaves of Pharaoh and give seed so we may live and not we will die and the land not it will be desolate.
20 Så kjøpte Josef all jorden i Egypten til Farao; for egypterne solgte hver sin jordvei, fordi hungersnøden trykket dem hårdt; og landet blev Faraos eiendom.
And he bought Joseph all [the] land of Egypt to Pharaoh for they sold Egypt everyone field his for it was severe on them the famine and it be[longed] the land to Pharaoh.
21 Men folket flyttet han om i byene, fra den ene ende av Egyptens land til den andre.
And the people he brought in it to the cities from [the] end of [the] territory of Egypt and to end its.
22 Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter, som Farao hadde gitt dem; derfor solgte de ikke sin jord.
Only [the] land of the priests not he bought for an allowance [belonged] to the priests from with Pharaoh and they eat allowance their which he gave to them Pharaoh there-fore not they sold land their.
23 Og Josef sa til folket: Nu har jeg kjøpt eder og eders jord til Farao; se, her har I såkorn, tilså nu jorden!
And he said Joseph to the people here! I have bought you this day and land your for Pharaoh here! for you [is] seed and you will sow the land.
24 Og når avgrøden kommer inn, da skal I gi en femtedel til Farao, og de fire deler skal I ha til utsæd på eders akrer og til føde for eder og dem som er i eders hus, og til føde for eders barn.
And it will be at the harvest and you will give a fifth to Pharaoh and [the] four the hands it will be[long] to you to [the] seed of the field and to food your and for [those] who [are] in households your and to eat for little one[s] your.
25 Da sa de: Du har holdt oss i live; la oss finne nåde for min herres øine, så skal vi være Faraos træler.
And they said you have preserved alive us may we find favor in [the] eyes of lord my and we will be slaves of Pharaoh.
26 Så satte Josef dette som en lov - og den lov gjelder den dag idag for jorden i Egypten - at Farao skulde ha femtedelen; bare Prestenes jord blev ikke Faraos eiendom.
And he established it Joseph to a statute until the day this on [the] land of Egypt [belongs] to Pharaoh to the fifth part only [the] land of the priests to alone them not it belonged to Pharaoh.
27 Israel blev boende i Egyptens land, i landet Gosen. og de fikk sig eiendom der og var fruktbare og blev meget tallrike.
And he dwelt Israel in [the] land of Egypt in [the] land of Goshen and they had possessions in it and they were fruitful and they multiplied exceedingly.
28 Og Jakob levde i Egyptens land i sytten år; og Jakobs dager, hans leveår, blev hundre og syv og firti år.
And he lived Jacob in [the] land of Egypt seven-teen year[s] and it was [the] days of Jacob [the] years of life his seven years and forty and one hundred year[s].
29 Da det led mot den tid at Israel skulde dø, kalte han sin sønn Josef til sig og sa til ham: Kjære, har jeg funnet nåde for dine øine, så legg din hånd under min lend og vis mig den kjærlighet og trofasthet at du ikke begraver mig i Egypten,
And they drew near [the] days of Israel to die and he summoned - son his Joseph and he said to him if please I have found favor in view your put please hand your under thigh my and you will do with me loyalty and faithfulness may not please you bury me in Egypt.
30 men la mig få hvile hos mine fedre, før mig bort fra Egypten og legg mig i deres grav! Og han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.
And I will lie down with ancestors my and you will carry me from Egypt and you will bury me in grave their and he said I I will do according to word your.
31 Da sa han: Tilsverg mig det! Og han tilsvor ham det. Og Israel bøide sig ned over hodegjerdet i sengen og tilbad.
And he said swear an oath! to me and he swore an oath to him and he bowed down Israel on [the] head of the bed.
